PLASTER PÅ SÅRET.

Jeg feirer nå 3 måneder med plaster på såret.  I moden alder har det seg slik at når man kalver på sykkel selv i sakte film, får man lett skrubbsår på leggene som viser seg å være mer enn som så. I tillegg kommer  ringfinger ut av ledd slik at man måtte klippe av hele ekteskapet da gullringer umiddelbart blir dramatisk beklemt.

Tilbake til sår på begge legger. De viste seg å være  omfattende, og Volvat tro til siden  fastlegen var på ferie, og dessuten faller man jo ikke og slår seg til blods i hans kontortid!

Sykepleiere elsker sår. Det er deres spesialfagområde. Der har de liksom taket på sine overordnede – legene. Pleierne har greie på sår. Bare det at teoriene er like mange som det er flinke sykepleiere. Noen holder seg til ideen om fuktighet – andre til at det skal være tørt. Noen sverger til kompresjon – andre til sirkulasjon og fri flyt. Enkelte smører til med honningsalve – andre til sink. Noen mener svakt om grønnsåpe (  egentlig utgått ) og saltvannsbad i havet og frisk luft dertil!

Men akk og ve. Jeg ble bandasjert til de grader. Heldigvis er hvite sommerbukser i vakker lin kledeelig nok slik at man ikke kunne se hvor ur-gammel og elendig man var der nede  med støttestrømpe og form for puttings. Sandaler ga luft til innramningen i føttene. Hver 4 dag måtte bandasjen skiftes og for hvert plaster kostet det en liten formue. Men du verden hvor proffe og enestående flinke de voksne sykepleierskene er på Volvat!  Vi ble liksom venninner på et vis.

Hvis man får sår på beinet, vil jeg sterkt anbefale at man får sår på et bein ad gangen. For da kan man senke seg ned i badekar og legge det ene på kanten,.høyt over vannflaten!  Man senker sitt legeme ned i tørt kar, tømmer på og fyller med duftende oljer lenge og vel til det opphøyde bein nesten dovner. Så tømmer man hele karet tørt – man blir dessverre noe avkjølet, men skitt au – man stiger som en gammel Susanna opp fra tørt leie og har blitt myket opp ellers i kropp go sjel slik vi kvinmner ønsker det.

Hvis man får sår på begge bein – da har man et kjempeproblem!   Man kan ikke komme seg i badekar!!!

Her har man sendt avsted mennesker til månen, men man har ikke laget en bandasje som tåler at man tar seg et bad!  Jeg har trålet apotek rundt, snakket med eksperter for sår både hist og pist. Det kan da ikke være bare jeg som i Herrens År 2011 har leggsår og ønsker seg et bad?  Jeg ser sykkeryttere kalve i Tour de France og som slår kjøttstykker på lår og legg. Neste dag er de i farten med sting og bandasje, dopet og sterke farer de avsted. Klart de har vært i dusjen og i badet?

Har man vokst opp under en hel verdenskrig med enkle innredninger for kroppsvask med sittekar og klut til edle deler og småkalde toaletter og  koks i ovnen, ja   så greier man å leve noen sommermåneder uten å bade i kar med løveføtter. Det er ikke noe å klynke for i en verden med terror og tragedier – faktisk.

Men når klarsignalet går, såret er leget, bandasjer og plaster fjernet og man er tilnærmet  feilfri   – ja, så skal det feires!  Jeg skal bade hver bidige dag resten av livet. Og innvie festen med champagne og eselmelk – som selveste Cleopatra!