Den godeste Pave Frans er imponerende. Ikke minst som langveisfarende. I en alder av 87 år dro han avsted til Asia hvor han besøkte flere land .Flyreisen tok 13 timer innledningsvis før han holdt sine messer og sine møter og sine protokoll-plikter i samtlige land der borte.
Ikke før hadde han kommet hjem til Vatikanet, har ha nå fløyet avsted til naboland Belgia og Luxembourg.
Nå jeg nevner dette med pavens reiser, er det muntert å følge den seremonielle siden av saken. Det er nemlig slik at pavens fly selvsagt blir mottatt med all verdens fremmøte av fra kirke og stat Det legges ut røde løpere og vakre tepper. Vaktkorps og musikkors, flagg og faner og baldakiner.
Så lander flyet. Bare det at i Luxembourg bommet flyet på løperen . Da måtte de flytte løper og tepper, – ikke flyet. Det blåste katter så utfordringen med forflytningen ble turbulent. De fremmøtte geistlige måtte fjerne » hodeplagg» og holde kappene med begge hender. Det hele tok tid. Omsider var løperen klar, flytrappen likeså og døren åpnet seg. To små barn med blomsterbuketter kom på løperen, likeså dignitærer, hertugpar, kardinaler , militær parade og korps.
Alle venter på paven. Ned trappen kom travle bærere med koffert -sikker pavens legeteam- etter hvert de medbrakte kardinaler fra Vatikanet, omsider flypersonell.
Bare ingen pave! Alles blikk mot døren. Ingen pave.
Han kommer nemlig på baksiden av flyet i heisen med catering ol.
Etter hvert runder og rulles det under flykroppen en hvitkledd herre i sort rullestol fra hjelpemiddelsentralen – (vi nikker gjenkjennende.) Han trilles da mot den røde løper . hvor han der og da blir Hans Hellighet – Pave Frans.
Da kommer barna med bukettene, da begynner besøket. Da blir det pomp og prakt. I styrtregnet. Omsider kan paven trilles – blid og vennlig og i storartet form mot hallen der bilene venter.
Bare det at et militærkorps først skal spille nasjonalsang . Med flere vers. Da må paven reise seg i stå! I vind og blæst.
Han er 87 år. Og som kong Harald og Enkefruen dårlig til beins.
Apropos pave. Han må ha en sosial kondisjon av de sjeldne. Selv har Enkefruen ved invitasjoner begynt med å si klart fra ikke bare når gjestene er velkomne, men også når de skal gå . Fra kl. 18 til kl. 22 . Som Kåre Willoch sa at alt som blir sagt etter klokken 22,45 skal man ikke høre. Da kommer banalitetene – man har nok med sine egne.
Til bake til de katolske pave – han må jo holde ut i evigheter under messer, og under nevnte statsbesøk. Hva er knepene. ? Hvordan holde seg våken ( ?)
Uansett transportetappe og muntre sider -Pave Frans utstråler en vennlighet, en smilende leken og generøs menneskelighet på sin ferd i rullestolen hvor menneskemengder omkranser ham. Han stortrives.
Han er verdens moralske stemme. Dessuten.
Så kommer den beskjedne hvite Fiat og han bukserer seg inn i forsetet. Hvor han vinker og smiler.
Alder er gull.
I