Leseglede.

Jeg deler mennesker inn i 2 katogorier: de som leser BØKER  og de som ikke leser bøker. Antagelig er det gråsoner av oss. Noen er dyp-lesere, velsignet dem, som leser alt og alltid og ordentlig. Så er det de av oss som leser mer selektivt, nå og da, i rykk og napp, alt etter motivasjon og tid og sted. Så har vi faktisk dem som bare leser aviser, magasiner, nettet og som blar og blar. Særlig som reisefølge er det ganske så slitsomt.  Selv er jeg best som bokleser når jeg er på reise, særlig på fly, hvor man er fastlåst i setet i timesvis. Man er underveis og kan ikke annet! Ennå har jeg ikke fått observert hvordan mennesker leser bøker på sine digitale leserbrett. Antagelig er disse fabelaktige oppfinnelser nettopp hva vi trenger til når vi skal farte og fare og er lei av pocketboken og trett av å bære de tykke innbundne. Men her er vi i randsonen  av noe nytt. Der også! Å bare ikke tro at vi ikke følger med!

Å lese bok er å være stille. Noen helger får jeg det til. Kan sitte i timer og bare lese bok. jeg kjenner nettopp at jeg er i ro, er med meg selv i bokens verden.  For en lykke!!!!

I voksen alder har jeg kommet til at om boken ikke forfører meg etter 50 sider, gir jeg opp. Jeg leser ikke lengre bok som jobb. Selv har jeg skrevet 4 bøker og vil selvsagt sterkt anbefale disse, men poenget er at mine bøker ikke er tykke! Dessuten har de kapitler slik at de kan legges ned og tas i posjoner. Tykke bøker leses mindre, er min teori! Fordelen med tykke bøker er forøvrig at man finner dem igjen i hjemme i  bokhyllen når man i sittt evige rot skal hente den tilbake!!! 

Nåvel – den gode boken må aldri ta slutt!  Når vi først sitter der og har i hånden   strålende litteratur, boken som griper oss, boken som er som om en venn venter oss der hjemme, boken som vi mot slutten holder tilbake og somler med fordi vi ikke vil at den skal være forbi – da vet vi hva leserglede  er§!  Det er lykke, rett og slett.

Noen bøker bare glir avsted med oss. Kriminal-litttertur har det som knep, det ligger i konseptet. Og det er bra, men aller best er krimboken når den også er glitrende godt skrevet, god littertur!  Alfor ofte sitter jeg etter å ha avsluttet krimboken med en følelse av tomhet, av –  ja vel, hva så! Vi kan nyte håndverket som i DEN DØENDE DETEKTIV av svenske GWPersson – en perfekt kriminalbok. Men likefullt –  men vokste jo ikke som menneske underveis.

Kanskje er mine største leseropplevelser i voksen alder den gode biografien, den som er noe mer enn en skildring av et forbilde, en menneskeskjebne, et bilde av en historisk person som har hatt viktig innflytelse på sin samtid. Igjen en biografi som er noe mer – god litteratur rett og slett! DEN OSALIGA ANDE  – om Axel Munthe kan nevnes, og boken om Kathrine Graham hører til mine favoritter. Edward Kennedy’s selvbiografi er kanskje i meste laget, men gir god innsikt i amerikansk nær historie.

I utenlandske magasiner og aviser er jeg alltid på jakt etter best-selgerlisten både i skjønnlitterære og faktabasserte bøker. For mange år siden noterte jeg  som første nordmann, tror jeg,  romanen  BROENE I MADISON COUNTY som toppet amerikanske lister i ukesvis. Og i London så jeg den lå hos Hatchers. Tilbake på hotellet var det gjort – i løpet av 2-3 timer var den slukt. Jeg dro tilbake og kjøpte 15 eksemplarer og ga dem til alle jeg var glad i hjemme! En uforglemmelig leserglede!  som etterhvert hundretusener dlete med meg og som Clint Eastwood gjorde film av.

Noe lignende hente meg med  ÅRET I PROVENCE  av Peter M. – som jeg bare dumpet over. En sensasjonell bok som traff en verden med sitt unike konsept.

Noen ganger blir man velsignet med å oppleve at bestselgere nettopp er det!  At de treffer planken, tiden, leserne  – nettopp der og da. Stieg Larsson -fenomenet med de 3 besettende romanene – bør studeres også som sosiologisk samtid like meget som litterært drama. For ikke så snakke om som forlagsindustri og kommers, arv og spetakkel.

Min siste jubel av bokopplevelse er HUNDREÅRINGEN SOM KLEV UT AV FØNSTRET OCH FORSVANN av Jonas Jonasson.  Den er nå kommet på norsk ( hvorfor oversatt???) og er et lese-eventyr! Det finnes ikke maken, tror jeg, til denne ellegante blanding av munter kriminalfortelling og en Forrest-Gump-lignende skrildring av  hundreårige Alan på flukt. Formuleringene og humoren gjør boken til mer enn jug og fanteri. Vi leser altfor lite munter littertur! Når lo man sist høyt underveis?! 

Antagelig vil boken få meget få anmeldelser. Som film så bok hva gjelder best-selgere av slik karakter. Den romantiske, den sentimentale, den forførende, morsomme og uforpliktende kunsten blir ikke estimert nok av etablerte fortståsegpåere. Senest igår aftes gikk Helena Bergstrøm ut i krigen i Sverige med å anklage kritikere for aldri å hjelpe opp og frem og virkelig annerkjenne Colin Nutleys folkekjære produksjoner!

Det går mot helg. For alle som søker påfyll fra annet enn snø og ski, sport og sprang og mer enn god mat og drikke – kjøp HUNDREÅRINGEN og bli lykkelig leser av bok!

Ny jobb, nytt liv, ny tittel: BLOGGER!

Det voksne menneske  – i motsetning til ung kraft  – har økende tendens til skepsis, forbehold og trang til refleksjon. I møte med den digitale verden hvor mobiltelefoni og internett  har eksplodert foran våre øyne,  har vi i Den Tredje Alder vegret oss i det lengste, mange har avfeiet hele revolusjonen, og fortsatt sitter hundre tusener på vent. Vel, mobilen har nok de fleste tatt i bruk og tastet seg ivei med særlig etter at både tallene på tastaturet er blitt større og barnebarna har insistert og instruert etter at barna har gått til innkjøp.

Men å gå på nett, bruke PC, ta del i Facebook og Twitter og blogging!! se det er kvantesprang for det voksne menneske. Seniornett (  jeg er styreformann! ) lærer opp hundre tusener land og strand. Der går man igang med bruk av skjerm og mus, bank og børs, slekt og foto, handel og vandel og minnepinne.  Men de sosiale media er fortsatt dominert av ung kraft.

På tampen av yrkeslivet ble jeg stødig og god på Internett. Men som avgått og privatpraktiserende PC-bruker har jeg stotret meg frem. Tidligere kunne jeg rope ut i kontorfellesskapet når alt gikk i svart.Nødhjelpen styrtet umiddelbart til slik at sjefen i en alder av 55+ straks kom på nett igjen. Som ensomgående i den digitale verden har jeg derimot i hovedsak måttet lære meg steg for steg å avansere i bruk og nytte, glede og fortvilelse. Skjønt eiesnille hjelpere har hørt mine rop underveis når nytt skulle læres og tas i bruk.

Jeg har alltid vært nyskjerrig. Som kinodame i 25 år holdt jeg meg nær hva som var ungt og nytt her i verden av film, kunst og kultur, trend og moter og menneskelig adferd. Som politisk aktiv og som skrivende og menende menneske hadde jeg «fingeren på strengen». Jeg har deltatt i byrommet og i tiden.

Klart jeg måtte gå på nett!  Internett er et univers av kunnskap. I tillegg til e-post og netthandel, til artikkelskriving og forfatterskap leser jeg aviser, ser og hører film og TV foran Pc hver bidige dag. Fortsatt har jeg planer om videre fremgang og innsikt – dette er bare begynnelsen!

I lengre tid har jeg smug-lest, lyttet og tenkt omkring fenomenet BLOGGING. At noen hadde det som yrkestittel, som profesjonelt liv og virke, lot jeg som om jeg ikke skjønte. Inntil jeg nylig ble hanket inn til Ukeslutt i NRK for å delta i debatt omkring fenomenet!  Som styreformann i Seniornett var problemstillingen; hvorfor var blogging bare for ungdom?  Hvorfor deltok ikke eldre og voksne mennesker på denne arena?

I møtet med ekspertisen, rett på luften, i samtalen og debatten ble jeg forført til der og da til for åpen mikrofon å love meg selv og alle lytterne å lære meg å blogge.

Dermed var det gjort!  Nå er jeg igang. Hvorfor?  Først og fremst fordi jeg traff på et ung menneske som hadde all ekspertise i faget, men som samtidig delte min egen visjon for samfunnsengasjement, for deltagelse, for kunnskap og for fremskritt. Dernest fordi jeg vil skrive, mene og påvirke.  Som artikkelskribent og forfatter har jeg erfart at avisredaksjoner har sin agenda som jeg aldri helt kan stole på eller avfinne meg med. Og som forfatter av bøker er man inne i en industri av forleggeri, av lansering, av boksalg og markedsføring som man virkelig ikke har styring på. Hvis man så ikke er dikter eller skapende kunstner, men bare menings-menneske tar det år og dag før man har fått boken utgitt. Den blir lest av få og anmeldt av ingen.

BLOGGING kan man selv redigere, utgi, skrive, forme hver dag, ustoppelig og alltid. Har man kloke tanker, en god penn (? ) har man gode hjelpere i domenet, har man sansen og  tak på samlingen og er i tiden ???? – kan man bli lest av flere, man kan få kommentarer, tenke sammen, snakke sammen, mene.

Men det viktige aspekt for meg er at i stedet for å snurpe miunnen og fnyse i forakt for at dette rommet med sosiale medier som facebook og twitter og blogging bare er for ungdom, bare er sjofelt, dumt og vulgært, så bør voksne som meg heller delta, endre, gjøre det anstendig og klokt og verdifullt!  Vi som har det med å reflektere og trekke med oss erfaring og perspektiv – vi må fylle rommet med slikt perspektiv overfor uforbeholdent ung energi.

Igjen; de unge blir bedre mennesker når vi voksne er sammen med dem. Og omvendt – vi eldre blir til de grader bedre når vi deltar sammen med ungdom! Og verden blir bedre å leve i når vi er sammen om det.

Fra idag av er også jeg blitt blogger!  Følg med!