PÅ TRENING – JO ELDRE – JO MER INTERESSANT .

Treningen er begynt. Nytt år, nye gevinster. Her gjelder det å holde reumatismen i sjakk.  Det er tvingende nødvendig å ballansere muskeltrim opp mot gikt og stivhet. Bor man i et land nest opp mot isødet, og hvor vintermørket ligger som en sekk over gammel og ung i hele tre måneder – ja, da trenger man  for å overleve en pådriver som kan kombinere oppmuntrende tilrop med korrigerende instruksjon. Jeg har bevilget meg personlig trener. Dyrt og deilig ( smertefullt.)

Jeg kjenner kvinner i min alder som flykter til varmere land  mellom oktober og april. Egypt er stedet og tørr og varm tilværelse for knakende kropper. Dronning Victoria av Sverige som elsket Axel Munthe og Capri i kombinasjon,  holdt heller ikke ut vårt naboland og ei heller Capri om vinteren . Hun dro også til Egypt.Vi som ikke er verken dronning eller frittgående familiemedlem – vi må holde oss i vinterlandet med plikt og omsorg hos våre nærmeste.

Det er ikke enkelt hva gjelder klima og føreforhold. Derfor trener vi innendørs med ekspertise ved side. I senteret er der  sprakende ungt folk både som offer og som instruktører. Alle er enestående energiske, smilende og vennlige. De kan sine ting, de som jobber der. De roper ustanselig » bra! nydelig! enda bedre! » samtidig som de pisker oss frem » og så enda 6 til!» etter at offeret allerede stønner av smerte og svetter som et fossefall. Alle klienter(  eller pasienter eller kunder ) får grønne, spesielle tåte-drikkeflasker hvor vi suger til oss vannforsyninger underveis. Alt på dette superstedet er ultramoderne hva gjelder terror-redskaper av ymse slag for styrke og trim, ballanse og utholdenhet. Fabelaktig tauverk, matte-varianter, vekter og baller, hekkeløpstativer i knehøyde, stokker og strikker, tre-stammer og tungstabler til å stige opp og ned på pluss romaskiner, rullende løpebaner, krype-gate og en skummel maskin til rygg og armmuskulatur.

Som godt voksen observerer jeg et jeg nok er eldste tilstedeværende i mils omkrets. Jeg er som en værnet sone. Riktignok ser jeg tykkere og rundere kropper, innimellom, enn meg selv. Men alle er i et sprakende aldersjikt av 40  – litt pluss, mest minus. Yngre familiemedlemmer er under 20. Alle er kledd i korrekt trimutstyr – ja, siste utgave av det meste, må vite.

Til trøst og glede opplever jeg at jo eldre man er, jo mer interessant kan man bli. Også hva gjelder svettis og friskis. På mitt trenings-studio vekker man et snev av oppsikt, må vite, bare ved sitt blotte nærvær. Fordi den observasjon har slått meg som gjeldende teori ellers i samfunnet, innen kunst og kultur, kanskje i politikk og annet alvorlig som næringsvei og forskning – ja så er den absolutte forutsetningen for å få dette bekreftet nettopp at man trener som fy.. !

Hvile får man gjøre i graven.

Én kommentar til «PÅ TRENING – JO ELDRE – JO MER INTERESSANT .»

  1. Jeg er siden -98 kunde i et treningssenter hvor det satses stort med egne tilbud til eldre, eller «Godt voksne», og skal si det er interessant.  På en fredagsmorgen, rotime med intervaller er jeg med mine snart 69 år en av de yngste blandt 60 deltakere. I dag gikk jeg forbi en apparatgruppetime hvor instruktøren støttet en av deltakerne fra apparat til apparat da mannens skritt var så korte og sene. På kveldstid er senteret også fullt, men da både av de store muskebuntene og de lekre treningsantrekkene. Barnevakt har de også for småbarnsforeldre.

Det er stengt for kommentarer.