Folk strømmer til kinoene for å se operaforestillinger direkte overført fra de store musikkteatre i verden. Det er førsteklasses på alle måter både i form og innhold. Det er levende folk både i sal og på scene og i orkestergraven med.
Men film er det ikke!
Joseph Losey hadde en stor visjon da han skapte sin DON GIOVANNI . Han ville at folk i hver by og grend skulle få oppleve levende operakunst, også alle dem som aldri kunne komme seg til de store operahus i de store operabyer. Derfor omskapte han Mozarts store musikk-verk til levende film hvor han lot drama utspille seg i italiensk landskap og palasser med ekte mennesker. Det ble en syntese av de to kunstarter; ikke bare film, ikke bare opera, men noe helt ekte og egenartet. Ingmar Bergman prøvde noe av det samme med sin TRYLLEFLØYTEN og Franco Zeffirelli med OTHELLO og LA TRAVIATA. Bare Losey lykkes helt og fullstendig.
Jeg ser at kinofolk i det ganske land stortrives med å fylle salene sine med overføringer såvel av opera som av ballett, ja konsert og sannelig også sport og spill. Selv er jeg spaltet og bekymret. Jeg elsker opera og ser at kinoforestillinger selvfølgelig skaper enda flere tilhengere til en kunstart som vi nordmenn i alle år er blitt sulteforet på.
Hadde jeg ikke viet et langt yrkesliv til fremme for filmkunst og kinokultur, hadde jeg jublet ubekymret med samtlige norske kinodrivere og dette begeistrede publikum. Det kan da ikke være så farlig med hva som vises på lerretet når pengene i kassen klinger og sjelen med musikken springer?
Den Andre Filmen – den som ikke bare går av seg selv, den som er lavmælt og stillfaren, den som trenger signaleffekt ut over anmelderi og reklamestøy, den som folk ikke visste om uten skyvehjelp fra entusiastiske vertsfolk med opparbeidet respekt og kompetanse, den verdifulle, kunstneriske anderledes og sjeldne perle – Den Andre Filmen – trenger kinohus og kinorom utover kiosklandskap av snop og snadder. Kinohus som står klippefast for trofast og trutt å ha et repertoir utenom den brede landevei. Bare da kan dristige importører våge seg og sitt på å kjøpe slikt fra fjerne og nære land, dessuten.
Det nye fenomenet med operaforestillinger på kino fortrenger Den Andre Filmen. Økonomisk trengte huseiere synes å ta på seg dette som kulturelle pynteforkle i stedet for å styrke og løfte filmkunsten opp og frem i sin vanskelige og særegne verden av spetakkel og kommers.
Og dette er kanskje bare begynnelsen. 2012 blir det Sommer-olympiade. Noen kinosjefer har allerede antydet at olympiade også er best på kino! Hjelpe oss. Og hva med Melodi Grand Prix – på en kino nær deg – på Gimle for eksempel?