Livet har sine faser. Som enkefrue med et vakkert, møbler hjem tok jeg beslutningen om at nå skulle jeg bli hjemmekontorist.
Livet har også sine utgiftssider. I et anfall av økonomistyring, innså jeg klart at jeg kunne spare tusenvis av kroner i året ved å arbeide i heimen og ikke i et kontorfellesskap.
Dermed tok jeg en beslutning. Jeg sa opp fellesskapet, solgte skrivepult og sofa på finn.no og flyttet hjem løsøre, bilder, bøker og lamper. For å markere årelangt vennskap og fellesskap, inviterte jeg til avskjedsmottagelse med vann og vin og fingermat. Man må feire det som feires kan.
Så langt var alt egentlig bare en fest. Alvoret slo inn da jeg måtte gå fra PC-bruk til MaC. Jeg hadde fått oppmuntrende tilrop fra frelste MaC-brukere om at MaC var tingen!
Som skrivedame med 5 bøker og diverse artikler og foredrag og blogg og sosiale medier hadde jeg behersker PC til fulle. Slikt er jo en treningssak, må vite. Dessuten hadde jeg jo fellesskapet med ekspertise og assistanse når noe skar seg mellom PC ‘n og meg.
Nå er det slik at jeg faller alltid for det som er vakkert. MaC – stor skjerm og skinnende hvitt tastatur og mus – er et møbel, et alter- – det var dyrt og deilig. En matchende skriver hørte med. Min venn i nøden og jeg handlet og fraktet det til heimen.
Det var da alt ble vanskelig. Å starte et MaC-liv fra årelangt PC-liv er et kvantesprang! Vel fikk man liv i skjerm og printer. Kriser oppstod når man skulle overføre alt fra I-Pad, I-Phone, kontorPC og hjemmePC til det nye vakre MaC-universet! Alle dokumenter, favoritter, mapper, bilder, kontakter – alt skulle koordineres og overbringes . Tore, Valdemar og Thomas kom i tur og orden. Eiegode snille hjelpere løftet meg og mitt inn i min nye livssituasjon som hjemmekontorist. Man må aldri be familien om hjelp. De bare kjefter. Venner oppfører seg vennlig.
På mine gamle dager , som det heter, skal jeg utfordre meg selv. Jeg skal gjøre noe farlig. Noe ubehagelig. Noe spennende og avgjørende. Å være hjemmekontorist uten fellesskap, med MaC, med bare seg selv – det er disiplin. Det er planlegging av seg selv. Har jeg lært meg å kjøre ny Range Rover , elektrisk sykkel, fått nye tenner og blitt enke, må jeg vel greie å beherske en MaC !
Jeg har kontortid fra kl. 10 til kl. 14. Mottar mer enn gjerne henvendelser fra livet der ute.