NY REGJERING – INGEN OVER 60 ÅR.

Ja hva så? Er det et problem? Siden det bare er Enkefruen som reiser spørsmålet, kan man kanskje glemme hele greia. Samtlige kommentatorer, samtlige media har knadd og eltet Erna Solberg nye mannskap. Hun har utnevnt menn og kvinner, ungt og erfarent, kompetente og distrikts-vennlige, og sannelig min hatt – kulturminister med pakistansk opprinnelse. Det er så mye spennende og bra! Bortsett fra Frp- folk som jubler over å ha kommet seg ut av fengslet, være på frifot og mislike Hareide – så må man nå si at mottagelsen regjeringen har fått, er positivt. Men ingen har antydet aldersperspektivet.

Den eneste rundt Kongens bord som er et eldre menneske – det er Majesteten selv. Nå må sies at hans råd er virkelig trenede, energiske, motiverte og erfarne politikere. For de er alle » yrkespolitikere» – de har gått gradene enten på Storting eller i fylket og kommune og kan dette faget. For det er blitt et fag. Ingen er hentet ut fra det virkelige livet i virkeligheten der ute. Tidligere kom det biskoper og næringslivsledere, lærer, advokater, forskere og folk fra «gølvet» inn i vår folkevalgte forsamling. Og de ble avholdte og profilerte og rykket også opp til det styrende organ, regjeringen.

Man kan undre seg – hvorfor er alderisme og eldre-aspektet totalt fraværende når man analyserer politikkens mannskap og rekruttering til de styrende organer. Likestilling mellom kjønn og raser og etnisk bakgrunn, tro og tilhørighet står på agendaen. Og ung kraft heies frem! Skulle bare mange.

Men de kloke avgjørelser finner sted når det eldre menneske sitter rundt bordet med den unge kraft. Argumentasjon og perspektiver, optimisme og fremtidstro – uansett fellesrom – samfunnet går bare fremover , verden blir bedre bare hvis klokskap og erfaring, ungt mot og energi møtes der mennesker samles . I respekt og toleranse.

Hvem skal klandres? Ikke spør hva Erna kan gjøre for deg, men spør hva du kan gjøre for Erna. De eldre selv må melde seg på, de bør engasjere seg i fellesrommet, være interesserte og relevante og aktive i samtalen om hva som skjer idag og ikke i gamle dager eller under en hel verdenskrig. De eldre må i kjærlighet for ungdommen og sine egne unge følge med i tiden, tidsånden og livet her og nå.

Men er det så nøye, da? Enkefruen våger seg på – JA!


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *