Fortsatt er det noen av oss som bruker papir-kalender og «time-manager». Antagelig er vi helt bakpå. Den nye skjerm-tilværelsen tilbyr visstnok med enkle tast og trykk og touch en fullstendig elektronisk årsoversikt over hvor og når man skal befinne seg i kommende 2012-tilværelsen på ultramoderne vis.
Oppmuntrende nok – i papirhandelen var det fortsatt et mangslungent tilbud av kalendere og ditto utskiftbart innhold. Disse avdelingene er på mange måter vernede soner. Flere kalendere eller årbøker er vakre, skinn-innbundet og med smale silkebånd som markører. Siden man er eier av klassisk «time-manager» i brunt skinn og med såkaldt 6-rings planleggere, måtte man i årets siste uke gå til innkjøp av ny Årspakke – Uke 2012 til kr. 55,-
Romjulen har sine jordnære og prosaiske sider. Vel kan man bedrive sport og trening i fjell og li og hei. Fortsatt ligger det i bakhodet fra litteratur og tradisjon at man skal ha utstrakt selskapelighet med kjernefamilien og tilstøtende venner. Heimen er jo pyntet til trengsel med juleglitter og stas. Kakebokser og kjøleskap, hyller med vin og frukt og nøtter i krukker og glass – alt tilrette for ustoppelig lystig lag. I tilfelle noen kommer innom – som om det skjer?! – er også kjøtt og spekemat, gravlaks og sild generøst skaffet tilveie.
På kontoret noen timer i romjulen bedriver man den egentlige virkelighet; man betaler regninger og man fyller inn og opp kalenderen. Man skal ha orden på livet sitt!
Dengang man var skoleelev, var det en indre jubel å få timeplan ved skolestart i august, sette bind på bøker, starte nytt liv, rett og slett. Fremtiden ble vidunderlig konkret. Verden ventet – i alle fall klasse og skole og pensum og altså timeplan. Man var i farten og man levde! Kjente venner fra før og nye skulle komme – det visste man for sikkert. En dag der fremme var det eksamen – men det var lenge til.
Yrkeslivets ufattelige travelhet ga fullpakket avtalebok allerede ved start av januar. . «Time-manageren» var stappfull med styremøter for hele året lagt til faste ukedager, reiser planlagt og årsmøter og generalforsamlinger, – livet lå foran som en eneste gledelig triumf – i hvertfall i starten.
Så sitter man her med årspakken og skal ut med den gamle, inn med den nye. Først må man nok engang starte med personlige data og viktige telefoner. Ryggen med spiral og hull og skiftevegger skal ordnes. Livet er plutselig så ryddig og klart. Takk og lov er det fortsatt styremøter og foredrag som venter der fremme.Fødselsdager og merkedager i privatlivet er mer enn selvsagt – de er velsignelser. Og skal noteres med store bokstaver.
I Den Tredje Alder kjennes det likefullt stille og vemodig at det ikke lengre spraker av kalenderen hva gjelder liv og røre. Man er merkbart ikke ettertraktet. Kanskje sukker man tilfreds og lykkelig over det. Ansvar og forpliktelser på ramme alvor kunne i åresvis tynge og trykke både skuldre og sjel. Nå puster man lettet over frihet til å kunne velge dag og tid, fred og ro.
Kunsten å være lykkelig ligger i å gjøre gledene enkle. Men når et uendelig rikt liv har brakt erfaring og kunnskap og historisk perspektiv – da er det ikke så enkelt å reversere seg og sin nye kalender ned til bursdager for barnebarn og 6 styremøter i året. Tilbaketrukken tilfredshet og dyp melankoli holder ikke for mange av oss.
Nye dager venter. Vi smeller spiralryggen og året 2012 er på plass. Vi akter å være i farten. Vi skal fylle kalenderen – både i forkant og underveis.