Det var Påskemandags -morgen i hjemmet med kaffe og bok og radio. NRK hadde som et innslag , en slags stemningsrapport midt mellom alle reprise-sendinger, gitt seg ut på gaten for å spørre forbipasserende om hva de forbandt med påsken. Det var voksne folk i all allminnelighet.
Innledningsvis ble svarene som ventet – jo det var fri, ferie, fjell og ski og hyttekos, familie og venner. ( Ingen båtpuss i kuldegradene.)
Men så ble det værre – for da spørsmålene gikk rett på sak, nemlig om påske som kristen høytid , da ble det ille. . Hva visste folk om Palmesøndag? Hva om Skjærtorsdag? Langfredag? Folk VISSTE ikke. Noen husket en korsfestelse, men var usikre på dag. Og så skøyet de om Påskeaften som en kosedag før 1. påskedag ble den virkelige utferds-dagen. Jesus ble ikke nevnt ved navn. Kirkegang og høymesse var dem fremmed. En voksen mann ønsket at vi alle fikk tro hva vi ville – det var en privatsak, mente han. Ferdigsnakket.
Vårt Land intervjuet teologer om at påske som kristen høytid bare brakte 5% av oss til kirke. Det er sikkert flere som leser, hører Bach, ser Tv og hører radio om og med det kristne budskap. De er ikke med i tellingen Og dessuten er jeg ikke sikker på om registreringen tar med katolikkene og frikirkene . Høymessene i katolske kirker er jo stappfulle, ikke minst av våre nye landsmenn. ( som ikke har fjellhytte -tradisjoner – foreløpig.) For vi protestanter som søker kirkerommet i påskehøytiden, opplever ekstra velfylte benkerader, ekstra høytidsstemt og sakral musikk med kor og orkester og markering av påsken som bred kulturell begivenhet.
Påsken 2018 ble Norge på sitt flotteste her i sør som fjell -og frilufts -og skiopplevelse. En triumf for Den Norske Turistforening dessuten ( bortsett fra magevirus, da) Det har aldri vært maken i manns minne. Helse i hvert pust og styrke i brennende sol og romantikk i fullmåneskinn over viddene. Enestående.
Da blekner liksom ras, vind , isolasjon, snømengder, kulde og sno i nord. Påsken SKAL være Den Store Kosen i hvert fall i media-rapportene. Bare avbrutt av kø og trafikk-underholdningen.
Alvoret trenger seg på i morgen. Alle har søkt styrke til hverdagen på sitt vis.
Alvoret, seriøsiteten, forpliktelsene venter oss enten vi er troende eller ikke. Men kunnskap om 2000 års kristen tradisjon gir tilhørighet – det kan sannelig ikke skade mens vi venter på en etterlengtet norsk vår.
Vel overstått.