NÅR KJEDET DU DEG SIST?

Var det noe jeg lærte som barn så var det å kjede meg. Jeg vokste opp i en voksenverden. Foreldre tok meg med på voksne begivenheter – utstillinger, teater og konserter, for ikke å snakke om gudstjenester, videre Olsokfeiring som var langt fra barnevennlig . Takk og lov delte familien sammen gleden over fotball og friidrettsstevner. Der var vi likestilt – det var trivelig også for barn. Mitt knep var dengang som idag – å observere både folk og fe, merke lys og stemning . ( Slikt blir man kinodame av !)

Idag er det ingen som kjeder seg. Jeg tok en rundspørring om noen av mine kaffevenner kjedet seg innimellom. Det gjorde ingen. Alle hadde det om ikke travelt, så hyggelig i eget selskap. Da jeg begynte å skrape litt i problematikken – uten mobil, uten radio, uten bok, uten musikk, uten tv selvsagt og uten strikking . Bare sitte stille og i ro. – Da var det vist ingen som hadde prøvd dette. Å gå tur i skog og mark, sitte ved havet, nyte utsikt uten selskap – det er ikke å kjede seg.

Når vi sitter på venteværelset uten bok og mobil og magasin – da kjenner man på kjedsomhet, vil jeg tro. Mine venner skjønte plutselig problemet. Å kjenne på et slags stort tomrom både eksistensielt og faktisk – en skremmende følelse. Særlig hvis den aldri har vært der før.

Min fysioterapeut har 2 deilige døtre i 10 – 12- alderen. De har 4 idretter -tennis, fotball, golf og ballett – i tillegg til skole og bursdag og venner på besøk. Jeg ropte ut – kjære mor – du må lære barna dine å kjede seg!

Shirley MacLaine sa at man skulle kjede seg 2 timer hver dag for å være kreativ. Hun beviste på mange fronter hvor mye energi og oppfinnsomhet hun hadde både som skuespiller og som forfatter gjennom det langt liv.

Allerede som barn hvor også søndagene var grenseløst kjedelig, ble man etter hvert flinkere i å måtte finne på noe helt for seg selv. Og det viser seg senere i livet at det kommer godt med. Fordi det er kommer faser hvor alene-tilværelsen utfordrer kreativitet i å finne sjelero og trygghet i fravær av sine mennesker rundt seg. Men ikke minst å beherske tomhet og utrygghet selv i mylder av folk i farten. Alle har nok kjent på hvor kjedelig det er i selskap med mennesker man plutselig ikke har noe til felles med.

Det er ikke lett å være jordet, være hjemme, være ekte og seg selv. Det er så uendelig med tilbud og informasjon fra den lille verden som den store. Det skramler og ramler mot oss. Det gjelder fremfor alt å være i sosial sirkulasjon . Å velge frivillig ensomhet og alenehet eller tilbaketrukket liv – fremmed-fenomen i vår tid.

Så henger vi med – unge som eldre – travle og aktive. Trening gir mening. Mon tro om sjelen er med. Testen er muligens å kunne kjede seg.

Vi kan ta en test. For sikkerhets skyld. God helg.