MORSROLLEN, NOK ENGANG.

Vi er mødre til vi går i graven, men når morsrolledebatten settes i sving, blir sjelden mødre på 81 år invitert i panelet. Ofte og lenge og viktig nok er det småbarnsmødre som diskuteres – om de er gode, nære og tilstede som mødre. I disse dager er det kvinner i toppledelse som preger spaltene og er tema- om de kvinner kan kombinere jobb og karriere, hjem og barn – om de er gode mødre i all sin ansvarlig travelhet.

I høy alder som mor til sønn og datter er man i en ny fase også som mor. Nok en gang er det viktig å huske på at med alderen blir man ikke mer tykkhudet – snarere tvert imot. Man blir tynnhudet og kanskje enda mer bekymret. For sine nære og kjære. Som mor. Riktignok er alt det praktiske i hverdagen bortfalt. Man bor ikke sammen, men lever adskilte liv. Men hver bidige morgen , hver time på dagen går tankene til de travle unge. HVordan greier datteren å være god mor, er sønnen på plass for guttene sine. Og selvsagt helse og jobb – hvordan holder de på i sine veldige ansvarlige liv. Mor er evig bekymret.

Min mor var alltid i sin butikk. Hun var kanskje mer glad i sine blomster, sine kunder og sin by. Men hun var alltid på plass. Hun hadde en kjent byprofil ( alle måtte ha blomster. må vite.) Hun var trofast. Sviktet aldri mann og barn – bortsett fra at hun alltid var travel . Hennes strategi – om det nå var en strategi – var at vi skulle være sammen om butikken. Vi måtte jobbe der, med henne i gode og onde tider. Butikken var vårt levebrød. Pappa gartneren delte også ansvaret for blomster og butikk – selv om hans arbeidsgiver var gartnerieieren. Konklusjon – familien var SAMMEN. familie kom først.

Skole og fritid måtte man selv ha ansvaret for. Man ble et selvstendig barn, måtte stole på seg selv. Men inni mellom så man hvordan venner hadde sine hjemmeværende flinke husmødre som bakte 7 slag, la ned snittebønner på hermetiserte glass, fulgte opp kostymer til skoleball.Min mamma hadde aldri tid – men tok grep slik at man selv kunne leie seg ballkjole og lakke sandalene med gull. Trening på skøyter og ski fikk man selv stille opp til. Alene.

Som kinoleder i 25 år måtte man kombinere morsrolle og sjefsrolle. Man måtte alltid være synlig for sitt publikum og sine ansatte – særlig i helgene hvor besøket var størst og viktigst. Man måtte være på plass. Å ha en mor som var kinodirektør var stas. Det reddet morsrollen, kan man si.

Alle mødre og fedre til alle tider har kjent på – uansett jobb – at man skulle hatt mer tid sammen med sine barn. For egen del – lærdom fra egen oppvekst – har jeg hevdet at ekteskap er en Treenighet . Mor og far og barn . ( Også med likekjønnede, selvsagt) Vi undervurderer våre barns ansvarlige viktige rolle i denne treenighet Familie er VIKTIGST. Og alle tre parter har sin plass og sin plikt. Barn kjenner instinktivt på det. Dette skal viderepleies – bare da kan mor bli en god mor, far en god far og barna få trygghet og tilhørighet. Våre barn fikk vite at de måtte hjelpe til med at far og mor skulle kunne greie hverdagen. På gårder og fiskebåt og blomsterbutikk måtte barna ta seg av både søsken og arbeid. Ikke bare rydde på rommet og få ukepenger for det.

En psykolog Våpenstad kommer med faglige ( ?) skremmeskudd hva gjelder moderne kvinnelige lederes morspraktisering. Ikke vet man om noen i vid vennekrets som stemmer med denne fagekspertens erfaringsgrunnlag.

Det man med visshet vet alt om – vi foreldre er aldri perfekte. Og aldri blir vi det heller . Var min mor en god mor? Er jeg en god mor? Man grubler jo på det livet ut.

Sannelig om man vet. Det jeg finner hvile i er at jeg er stolt av mine foreldre. Jeg har RESPEKT for dem som mennesker. Måtte det gå i arv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *