MONARKIET – DET SISTE PLIKTLØP.

Etter å ha lest ÅRENE MED DRONNING ELIZABETH 2 av I.M. Hobbelstad og siste bind KONGEN av Bomann-Larsen , blir man slått av at begge disse monarker har vært mennesker med enestående pliktfølelse. De har gitt et helt liv til en gjerning med dimensjoner av historisk betydning for land og folk.

Når man i vår moderne tid diskuterer kongedømme som statsform, trekkes frem hvor tvangsbundet de kongelige er . De er født inn i en rolle. De har ikke valgmulighet, de kan ikke fritt velge sitt liv, knapt ektefelle og knapt utdannelse. Dette ansees for oss moderne mennesker som en straff til evig forsakelse og pine.

Vi lever i en tid med struttende individualisme hvor hver og en er ansvarlig for seg selv og sitt og sine frie valg på alle hyller og ved alle veivalg. Det er lykken å kunne fritt få realisere seg selv. Men er det nå det?

Til alle tider har ungt folk kjent på hvorvidt de skal følge opp farsgården og føre den videre i slekten, eller fiskebruket, advokatfirmaet, prestegjerningen, blomsterbutikken . Godt er det vel at man har kommet så langt at man ikke blir fordømt ved å bryte forventninger og velge seg vekk fra slekters gang.

Kongelige kan også velge – i teorien. Man kan abdisere. f.eks for å gifte seg med en fraskilt amerikanerinne man elsker over alt på jord. Man kan frastå fra prinsessetittel for å skrive englebøker. Men det blir mye styr – å si nei til slektsgården er tross alt enklere.

Men er det en skjebne verre enn døden å bli født til å bli dronning i Norge eller konge av Storbrittania ? Er man dømt til evig tristesse og sorg ved å ha et skjebneløp som er fastlagt og avgjort fra vugge til grav?

Vel følger det rikdom og glans med kongegjerning. Man slipper som dronning å tenke på mat hver bidige dag. Man har noen til å trekke opp glidelåsen i ryggen. Man har butler som vet hva man ønsker å drikke til småkakene. Sjåfør og fly og tog og båt står klar til enhver tid. Trafikken viker. Kleskoder tar ekspertisen seg av. Man sitter på første rad ved enhver kulturbegivenhet, har legeekspertise ved sengen på minuttet, og treffer all verdens mest interessante personer.

Et statsoverhode har et helt folk som tilhengere. Noen av oss andre kan kanskje ha et knippe med personer som liker hva vi gjør og står for, som takker og roser. Kong Harald og Dronning Sonja har over 5 millioner nordmenn ( republikanerne medregnet ) som beundrer dem med takk og hyllest! Dronning Elizabeth 2 ruver i respekt i en verden større enn England.

Midt i den historiske vurdering av statsform og kongelige utøvere bør man også tenke på at de er alle like alminnelige levende mennesker som du og jeg. Men det er i lys av gjerningens betydning i gode og onde dager, gjennom tiår, i krig og fred, sorg og tap at det konstitusjonelle flomlys skal og bør settes på majesteten som person.

Og det er i det lyset at PLIKTEN må løftes frem – for plikt er også en del av kjærligheten, må nevnes. Også kjærligheten til land og folk.



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *