Nå strømmer det på med analyser om hvorfor nordmenn har greid corona-angrepet så godt. ( til så lenge!) Mon tro om ikke svaret er Erna Solberg og hennes regjering. Nå er ikke vi nordmenn det folkeslag som mest går disiplinert i flokk og følge. Vi har mye ruskete opprør i oss og mye individualisme . Vi bor på hver vår fjelltopp, er skeptiske til naboer og nye folk – jamfør novellen til Niels Kjær: » Den nye kapellanen» . Men denne gangen ga i mars 2020 Erna sin ordre. Vi adlød. Hva har hendt?
I motsetning til svenskene som er lydige og gjør som Stockholm og forskere befaler – disiplinerte og utrednings-lydige , grundige og flinke. Vi er derimot som Espen Askeladd, det går nok så godt! , vi er mer lekne og mye mindre utholdende. Svenskene slår oss på oppløpssiden .
I corona-tider er forskjellen mellom svenskene og oss påtagelige og interessante. Vi gjorde som Erna ba oss om. Vi gjorde det antageligvis fordi hun personlig har en trygghet og nærhet, en statsleder med begge beina på bakken. Men ikke minst – hun er en kvinne med det mildeste ansikt – selv i dypt alvorlige situasjoner. Hun bjeffer aldri. Mild i form, sterk i sak.
Hun leder ann i regjeringens uopphørlige tilstedeværelse med informasjon om nedstengning, om smittefaren, om sykdommens virkelige livsfarlige sider, åpen om tvil og usikkerhet. Selvsagt har fagkompetansen, Nakstad, Stoltenberg , Vold gitt et imponerende bakteppe – også de alltid på plass til alle døgnets tider. Men de styrende styrte.
Norge har en regjering med menneskelig, usnobbete trofasthet i de store krisetider. I Sverige holdt politikerne seg langt unna. Fagfolk og forskere ledet ann. Statsminister Løven talte til folket en sjelden gang, skjønt mot juletider var han mer synlig. Da var også svenskene selv begynt å åpent kritisere styringen av epidemien – tallenes tale var dramatiske – sammenlignet med nabolag, Finnland, Norge og Danmark.
Det er all grunn til å fremheve enkeltmennesket, personligheten i ansvarlig politisk ledelse. Flokken følger lederen bare når respekt og aktelse og empati er tilstede. Det viste seg hos Jens Stoltenberg etter massakren i Regjeringskvartalet og på Utøya. Det er klart at Erna Solberg, også Bent Høie og øvrige statsråder – gir folk flest en klar trygghet og medmenneskelighet og allminnelighet i sin kompetanse.
Sånn er vi nordmenn i vårt forhold til politikere. De må ikke komme her og komme her.
Akk ja – vi er ikke på oppløpssiden engang hva gjelder koronaen. . Krise og nød og nedgangstider vil prege oss langt inn i 2021. Dypanalyse, debatt, kritikk og forskning på hvordan Norge greide seg igjennom pandemien – det vil selvsagt være norsk politisk virkelighet i lange tider. Skulle bare mangle , alvorlig talt.
Den menneskelig faktor, de personlige egenskaper, profil, kroppsspråk – ofte blir slikt borte i statistikk, forskning, tallknusing , tallenes tale., kurver og diagram.
Men midt i det hele – å styre et land i gode og onde dager i hvert fall i Norge , da er det kanskje klokt å ha som kompass :
SUAVITER IN MODO, FORTITER IN RE.