#metoo – FENOMENER I RANDSONEN SOM BØR NOTERES.

Kristin Skogen Lund slår fast at fenomenet #metoo har satt varige spor og har senket terskel for hva som er greit og ikke greit. Det er ingen vei tilbake. Nå har vi gått inn i en ny tid.

Kvinner er mennesker, ikke kjønn. Nemlig. Selv har jeg lenge før #metoo , reagert som kvinne på underlig utslag av kjønnsinndeling og forskjellsbehandling.

Allerede fra barnestadiet dyttes på små pikebarn en rosa tyll og strutteskjørt-kultur. For ikke så snakke om bikini som badedrakt allerede for 3-åringer. Det skal være dukker og kosedyr og innesyssel, mens guttebarn får leve utfordrende uteliv og like biler og fart og spenning. Selv ble jeg av pappa Gartneren som  var et lekende menneske, oppdradd som en gutt med raus innstilling til sport og spill og risikofyllt moro. Datteren hans måtte lære seg å beherske felles-arena med guttene, å trives med det og finne det helt naturlig.

Jeg tror vi må starte der, med barn, med de unge. At jenter er jenter og ikke kjønn.Og avdramatisere og av-mystifisere inndeling av gutter og piker. Selv fikk vi både sønn og datter, barnas venner som ble med på ferier og reiser, var derfor av begge kjønn. Orienterings-sporten som ble hva  de unge bedrev, er også fullstendig blottet for pynt og fjas og jål der utøverne kjemper i skog og myr og søle og all ensomhet.

Mye annen sport har en  påtrengende kjønnsprofil. Friidrett og tennis med damemennesker med  lange negler, krimskrams i øret , smykker rundt halsen, slitsom hårfrisyre og drakter som strutter av ubekvemme kleskoder, merkelig nok. At de gidder, tenker man. Det dreier seg da om å være frie kropper i tapper innsats!

Som elsker av klassisk musikk og konsertopplevelser har jeg forundret meg over hvorfor kvinnelige fiolinister, vokalister og pianistinner må kle seg i ytterst feminine festantrekk med skulderen bar og dype utringninger, tyll og taft. Ser poenget med å matche herrenes smoking, men mennene har jo klær på seg, en form for uniform. Strålende kvinnelige verdensartister må da bruke uendelig med energi på dette ubehagelige antrekk, tenke hår og lakk og sminke i stedet for Mozart eller Grieg. Husker godt Eva Knardal som ga opp denslags og kom i ufiks krimpleen Hun spilte som en vakker gudinne likefullt. I Berlin var det i Philharmonie en klaverkonsert med de berømte franske tvillingene ( husker ikke navnet) som spilte firhendig. De kom inn på podiet ikledd herresmoking, men med hver sin sløyfe i henholdsvis rødt og blått. Så befriende, så feminint!

Angela Merkel er min favoritt på den politiske arena , også fordi hun aldri fjaser seg til med klær og sminke og hårfrisyre. Hun bruker samme antrekk, bare skifter  farge på dressjakken. Samme fasong fra topp til tå. Det må da være så strevsomt for kompetente, intellektuell ansvarlige kvinner i politikk å alltid måtte tenke antrekk og utseende. Sitte timer foran speilet med eget hodet og ansikt. Det er ikke tillitsvekkende. Velsignet være Kristin Clemet som alltid er flott og vakker og flink og som har en klassisk, begrenset , enkel klesdrakt uten fjoll. Jeg beundrer henne også for det.

#metoo har satt alvorlige temaer på dagsorden. Takk og lov. Makt og vold og sex og vondskap og urett.

Men det er også de små ting oss mennesker i mellom som nå ikke lengre skal være greit. Vi skal starte der – kanskje!

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>