Så gikk kjøleskapet skeis.
Det hadde gjort jobben sin i mangfoldige år. Rart med noe som er i orden – slikt skiftes ikke ut i mitt hjem selv om kjøkkenmoten har sine påtrengende kjøleskap-trender med gilde farger og snerten glanset front. Skuffer og hyller innendørs var nok litt trette og slitne. Men utenpå var skapet feilfritt. Og temperaturen var korrekt nok. Det fungerte.
Plutselig en fredag ettermiddag ( alltid mot helg) kom det er smell, og sikringen falt ut. Stein Handyman fikk liv i lyslampen, og dermed trodde fruen alt var iorden. Men da biolablandinge skulle inntas, var den ikke kald. Alt var lunkent og innestengt. Kjøleskaper var over og ut.
;amdag morgen inngikk Stein Handyman og jeg en handelsavtale med EL-kjøp om flunkende nytt skap i hvitt og standard form. Men med høyreåpning selvsagt i et høyrehjem. Altså med venstre hengsler. Men alle skap har standard venstre åpning ( politisk poeng her) så vi måtte bestille ny hengsling. 1000,- for det, må vite. Så måtte bestilles frakt av nytt skap inn og frakt av gammelt ut Vips så kom hele handelsoperasjonen på kr. 10 000,- Det ble betalt der og da.
Enkefruen hadde nettopp kjøpt seg et luksusplagg av en vinterkåpe. Den var altfor dyr, men gode mennesker som står meg nær, overbeviste meg om at jeg fortjente den vakre kåpen. November er kald og mørk og verre blir det. Etter et dypdykk på bankkonto ( som aldri skal brukes, bare være i beredskap) ble kåpen min.
Så da kjøleskapet måtte skiftes, ble det straffedommen for at den gamle enkefruen hadde gått til eksesser.
Men tilbake til EL-KJØP. Skapet ble betalt, avtale inngått om at det skulle leveres førstkommende onsdag mellom kl. 12 og kl. 15, og sjåfør skulle varsle på forhånd.
Dermed gikk man rundt med mobilen klistret i hånden – først til morgenkaffe, så til legesjekk. Man blokkerte ut alle andre mobilsamtaler i tilfelle EL-handelen var underveis til hjemmet.
Klokken ble 15 uten et pip! Nå viser det seg at EL-KJØP- butikker i Oslo har samme telefonnummer. Jeg tgastet meg frem – og dermed var man i DEN LANGE KØEN med skrapende musikk på øret. Samtalen skulle tas som opptak og brukes til opplæring for at EL-kjøp skulle bli en bedre butikk. Tenk det.
Omsider fikk man snakke med en EL-kjøp-dame. I mellomtiden hadde Stein Handyman kjørt til butikken hvor en ansvarlig mann » bak disken» forsikret om at bilen var på vei, bare 1 time forsinket ( uten melding) . Jeg konfronterte damen min om nye opplysninger, noe hun mente måtte være feil. Mitt kjøleskap var ikke kommet ut i noen transportbil overhode.
Slik gikk onsdagen. EL-kjøp ringte ALDRI tilbake. EL-kjøp-transporten kom ALDRI. Enkefruen er dårlig i å vente, men satte seg til piano for å roe nervene og dempe sinne. Leste til og med bok.
I et voldsomt tilbakefall tok jeg nok engang telefonen til EL-KJØP ( som slår GET fra dengang GET var værsting i telefonkø-terror.
Antagelig var jeg nummer 30 i køen, satt i 15 minutter med skrapemusikk før nok en dame var på øret. » Jeg er så sint, så du bør sette deg rolig ned». Jeg fyrte løs, og damen klynket noe ut om at hun beklaget. Butikksjefen skulle ringe i løpey av kvelden.
Butikksjefen ringte ALDRI. I skrivende stund er det torsdag ettermiddag. Det viser seg etter at Stein Handyman har oppsøkt butikken ved åpningstart – at skapet aldri har blitt kjøreklat, at det aldri har fått skiftet hengsler, atdte ikke er pakket og klart. Eller vært i nærheten av transportbilen.
EL_KJØP har avtale med et helt frittgående transportfirma som El.kjøp ikke kjenner sjåførnavnet på, angående mitt varekjøp.
Dette er en form for husarrest, avslår alle utendørs fristelser, man lever i ventestatus, drikker te, og har mobilen i venstre lomme både på badet og i kjøkkenet.
Pianospill, bok , – strikketøy – virker som valium.
Jeg MÅ lære meg å vente, vente ,vente…..