Mat må man ha.

Noen år tilbake deltok jeg på Mørketidskonferransen i Tromsø. Siden jeg hadde «sort belte» i omsorg og pleie, var jeg invitert til å holde foredrag for sykepleierne – det var deres arrangement.

Min sluttappell til dem var at 2 krav var vesentlig : 1) pleiere skal alltid smile mot pasientene. Hvis de ikke er smilende, vennlige mennesker bør de finne seg et annet yrke. Gå med aviser om natten f.eks

2) ernæring-ernæring-ernæring. Eldre mennesker trenger mer enn unge og friske, sunn og variert mat. Syke og alle i rekonvalesens må få tilbake appetitt og spise godt, gjerne smått . Derfor må pleierne lede sine pasienter inn i fristelse! Få den eldre herre til å like ny og annerledes og vakker mat og glemme kjøttkakene i brun saus med blomkål i sving.

Vi pepres med mat-tips, med eksotiske retter, med helsekost i hver bit, nye måter å gjøre kjente råvarer til hverdagskost, Tv og aviser og magasiner har hver bidige dag fristende retter som vi alle kan servere oss selv og våre nærmeste.

Bare ikke syke og gamle på institusjoner.

Selv er jeg rekonvalesent i hjemmet og trenger å bli servert mat som pleiere tilbereder. Mangel på god søvn og mangel på matlyst henger i hop. Man spiser dårlig fordi man sover dårlig. og man sover dårlig fordi man spiser dårlig. Trening og uteliv er begrenset. Men pleierne kan alt om plaster og piller, Men ikke om mat! Er man trist til sinns og mangler sultfølelsen, må man aldri bli servert » stygg» mat eller stor mat. Man må ledes inn i fristelse med vakker mat og små mat. Utdannelsen de har fått går ikke på ernæring! De er kjempeflinke og smilende, men hva hjelper det når brødskivene er høe og gulosten er paddeflat.

Vel, så lenge man kan løfte glasset og ellers har hodet på plass for radio, bok og tv skal man nok komme seg ut og opp og videre. For slankere blir man jo!

Og snart er kaffen klar!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *