Det er førjulstid. Det heter advent – men det vet ikke folk flest hva er eller betyr. Bortsett fra denne staken med 4 lilla lys eller 4 kubbelys i granbar på fatet. At advent har med å vente, forberede, nærmest faste og se frem til middagen på selve julaften – se det er helt fortrengt. Julen slutter på julaften. Da er vi overmette på pinnekjøtt og ribbe. Vår moderne jul starter fra midt i november.
Ukene før jul er travle. Folk haster omkring. Kjøpesentra og butikker har nisser og trær og » Stille natt» over høyttaler. Media er fulle av kjøpepress på reklamesidene.
Det finnes ikke det sangkor som ikke skal holde flere konserter. Det er ikke den syklubb ( hva nå det er ) som ikke skal ha julelunsj. Enhver arbeidsplass arrangerer julebord – skjønt nå kan det jo bli avlyst av korona.
KUlturscener med store eller små oppsettinger har fristende tilbud. Kirkekonserter og juleforestillinger står tettpakket. Det er ikke den artist som ikke synger julen inn.
Foreldre med skolebarn løper fra avslutninger på skoler og til alle fritidsaktiviteter for sine håpefulle – fotball og ballett og sang og spetakkel.
Aftenposten hadde nylig et innlegg fra en fortvilt småbarnsmor som var på sammenbruddets rand. Hun var stresset av alt hun som mor måtte være med på og ta aktiv del i.
Dessuten er jo mødre og fedre i full jobb – med de sosiale forventninger som er der til kollegialt samkvem og som de også må bli med på,.
Og så er det hjemmet som sannelig krever mor på plass. Der skal pyntes og pakkes og bake kaker og koke lutefisk. Stjerner i vinduet og lyslenker på balkongen. Uten kvinner stanser kosen. Ikke minst i julen.
For all likestilling til tross – gjett om vi kvinner kjenner på det. Dette kan føre til et lite sammenbrudd – som Ebba Haslund skrev i boken fra 1975. Fortsatt i 2021 stresser altså moderne kvinner på førjulstiden uutholdelige forpliktelser.
Det er som arvesynden – den kommer i 7 ledd. Den sitter i oss kvinner.
Merkunderlig nok – selv i en alder av 83 år hvor man lever uten mann og barn og barnebarn og er helt avgått – selv jeg tar meg i å registrere denne arvesynden og må ta meg i å opparbeide et forsvar for IKKE å ha det travelt. Noe må liksom være galt! Egentlig kan jeg bare tenne et lys , sitte med boken, strikke og se Netflix midt på lyse dagen. Men nei – jeg må jo ha det travelt! Gode venninner baker og sylter og lager hjemmemarmelade . De finner frem til riktige leker og sportsutstyr og pysjamas til de yngste. De er så flinke , og håpløst nok sammenligner man seg med alle 5 på en gang!
Ebba Haslunds bok leste jeg som yrkesaktiv og småbarnsmor i 1975. Den traff som et sleggekast. Både i tanke og praksis. Jeg var selv på randen.
Nå forteller mine unge kvinner rundt meg at de har det på samme måte. Fedre har riktignok blitt bedre fedre. Men likefullt – julekvinner og julemødre i 2021 julestresset like meget som Ebba Haslund beskriver for 46 år siden.
I skrivende stund råder det stor usikkerhet om hvor innestengt og nedstengt og koronarammet vi blir i julen og hvor mye elektiske lys vi har råd til å tenne.
Det kan bli mørkt. Og rett og slett mindre travelt.
God advent.