LIVETS KILDE-OG SØPPEL-SORTERING

Jeg har fått nye eksistensielle problemer. En streng røst fra Vesenet ringte for å påminne meg om at min husholdning og fellesbyggets øvrige hadde å innordne seg etter Lov og  Vedtak Om Søppelsortering i Strøket.

Som voksen samfunnsborger svarte jeg spakt at jeg og vi skulle ta oss sammen.

Så nå står jeg der hver bidige dag og må tenke dypt og inderlig og samvittighetsfullt over hvor jeg kaster hva og hvordan i dunkene under oppvask-kummen. For god tid tilbake fikk jeg tildelt grønn og blå sekker. De bare dumpet inn  og ned med hilsen og med bruksanvisning fra Vesenet. De ble  lagt pent bakerst i påvente av privat initiativ fra min side om å ta meg sammen og bli miljøbevisst og skikkelig.

I alle år hadde plastposene gjort jobben. De ble det jo en pen haug av etter handle- runden,og de kom alltid til stor nytte for alt og det meste av  massevis av emballasje, litt matrester, grønnsaksavfall og døde blomster. I tillegg kom de velsignede sorte, store plastsekkene som ble fyllt til randen av tunge avisbunker og opptil flere av disse butikk-plast-posene. Jeg slepte og dro sort og samlet mot dunkene ute i bakgården.

Det var liksom ikke noe problem. Livet var enkelt. Det gikk av seg selv. Dessuten passet skapet under oppvask-kummen perfekt til 1 st. standardbøtte for denslags.

Men altså – pålegg og purring med innebygget trussel –  førte omsider til både at jeg tok frem blå og grønne pose-ruller og til utfart til butikk for bøtter og spann. Jeg måtte jo gå til innkjøp av 2 st.av denslags for begge varianter av fargesprakende søppelposer. Utfordringen lå i å finne bøttemodell som kunne passe innunder benken. Ellers måtte jeg bygge nytt hus – i beste fall nytt kjøkken. En ung, kyndig betjent i butikk for maling og lakk, lås og spade og alt, skjønte straks problemet. Han gikk lekende lett forbi spesial-konstruerte bøtte-under-benk-for-kilde-sortering-stativ. Han fant 2 kommunal-grå enkle spann,nærmest. Jeg returnerte til heimen. De passet. Og grønn pose i den ene og  blå i den andre og vips! Klar for sortering.

Nå står jeg hver bidige dag og rett ettertenker; hva skal i grønn – hva skal i blå.  Har forøvrig noen i Vesenet tenkt over at fargeblinde nesten ikke kan sjeldne mellom grønnt og blått?  Mye av den utrolig mengde emballasje fra kosmetikk, bestikk, tannbørster, egg og mat og vet-ikke-hva er i randsonen av kjemisk kompliserte stoffer. Er det mat eller papir??? Og hva med all plast?

Idag leste jeg sandelig også en hilsen : PASS PÅ Å TA DOBBELKNUTE! Så godt at Vesenet tenker på alt.

Vennlige mennesker rundt lunsj-bordet hvor vi drøfter livsviktige problemer oss imellom som f.eks styggdyr klokke-sjekk hos snobbete urmaker, innbrudd, hva-skal-vi-ha-til-middag og sport og spill – de informerte meg mildt og inderlig om at hvis jeg benyttet ordinære plast-handle-poser til avfall, stod det i Loven For Denslags at jeg måtte VRENGE posene først slik at firma-navnet ikke ble synlig!

I skrivende stund kom der inn en telefon om noe ganske annet. Jeg benyttet meg av situasjonen og den unge oppringerske og spurte om hun sorterte søppel. Hun brøt ut i jubel over hvor morro det var! At hun hadde 4 varianter av kilde-sorterings-sekker innendørs, at det gikk av seg selv, og at hennes eldre foreldre nektet. Og at jeg skulle vite at Mexico City var forbilde-byen i verden.

Det ante meg.  Livets kildesortering er ingen spøk.