Livet byr på sine overraskelser. Jeg har besøkt Harald! Han er et fenomen. Han er lidenskapelig Lamborghini-samler. Han bor i en vakker, men enkel villa i et usnobbete, ekte boligområde på Simensbråten. Dit ble jeg kjørt for å treffe Harald og se hans unike samling i hans unike bilverksted.
Det var en varm kveld i august. Ikke vet jeg hvordan man kom seg frem, men sjåføren, min gode venninne, hentet og brakte meg av sted til Harald, hennes nære venn gjennom mange år. Hun trengte å skifte en lyspære i egen, vanlig privatbil. Harald vet alt om biler og lyspærer og hjelper gode venner med det meste, uansett modell .
Opp gjennom en hageport svingte vi mot en opplyst» katedral» bak bolighuset. I stråleglans fra innendørs spotbelysning stod de vakreste Lamborghini jeg har skuet i hele mitt liv! De skinte i hvitt, grønt, sennepsgult og rødt. De stod på et like skinnende marmorgulv. Rommet virket dobbelt så stort og praktfullt fordi det var heldekkende speilvegger, og vinduene åpne mot vakker plen og svømmebasseng. På en bakvegg var det som i en kirurgisk operasjonssal, glinsende verktøy, sirlig plassert, og i pangrød, blank verkstedbenk lå all verdens operasjonskniver, skruer, skiftenøkler etc. som laget i sølv! Alle lå etter størrelse som etter alfabet. Smørekanner og den slags stod plassert, rene og ranke.Ingen kirurg i verden har mer sterilt bord til disposisjon enn Haralds bilverksted-bord på Simensbråten.
Under en av disse unike Lamborghiniene var det en slik bukk i marmorgulvet som skal heves opp når noe av understellet skal sjekkes. Den bukken var i glitrende ren aluminium, selvsagt. Sirlig stablet bildekk var som skulptur oppe på en hems. De var nyvaskede alle sammen, naturligvis.
Gjennom et langt liv har jeg måttet besøke bilverksted. Aldri i mitt liv har jeg sett et i marmor, uten en flekk, uten en fille, uten lukt og skitt. Harald jobber som bilmekaniker i dette rommet. Han mekker og skrur, skifter og reparerer, pusser og gnir. Dette er ikke til utstilling – men et levende arbeidsrom for levende biler, nei, Lamborghinier.
Opp en trapp gikk vi i et stort loftsrum som var møblert med en unik Lamborghini-sofa. Det var flere glassmontre med diverse Lamborghini-leke-bilmodeller med lekeverksted, leke-verksted-gutter akkurat slik som dukkehus for småjenter vi kjenner. Pokaler, tidsskrifter, bøker, video, foto, vinflasker ( Lamborghini-vinen er anerkjent! ) – alt i et sirlig innredet galleri-interiør med vakkert tak og vakker belysning. Et fabelaktig galleri, faktisk.
Hele huset eller garasjen var en katedral! Harald er verdenskjent. Han er blitt kåret i denne våren i Italia som den mest unike samler av disse klassiske underverk av bilmodeller. Han ble hyllet og tiljublet og dekorert, både han og bilen. For Haralds juvel er Frank Sinatras private Lamborghini som jeg kunne skue denne kvelden. Den er original fra ytterst til innerst. Skinnsetene, dashbordet, matter, nøkler – speil – alt!
Ikke at jeg er hektet på bil. Jeg bruker bil, jeg elsker ny bil, jeg nyter lukt og ferskvare og vil at bilen skal være trygg og komfortabel og stemme med min egen person i de faser i livet man befinner seg i. Stor bil når man lever i familie, mindre når man er alene-levende.
Lamborghini er ikke bil – det er en underverk! Linjene er så vakre som bare italiensk formkunstnere i design og modellering kan frembringe.
Harald er et kontrapunktisk menneske som yppersteprest og eier av denne sensasjonelle samling. Han er selv body-builder. Han driver et velkjent studio for den slags. Det er hans yrke. Hans kropp ser slik ut.
Men hans ansikt skinner av godhet og vennlighet. Han har de snilleste øyne. Hans venner sier han er den mest hjelpsomme bil-mann på jord. Han har Lamborghini som lidenskap. Han har bil i sjelen og i fingrene. Harald er unik som person. Like unik som Lamborghini som bil.
Og han bor i all beskjedenhet på Simensbråten.