KUNSTEN Å KJEDE SEG.

Shirley Maclaine sier vi skal kjede oss 2 timer hver dag for å være kreative.Det kan man si hvis det er frivillig og hvis man ellers har passe nok av det meste. For ikke å snakke om – hvis man er frisk.

Jeg har vært operert og måtte i rekonvalesens i 6 uker. Jeg kunne blitt så kreativ! 6 uker riktignok i eget hjem med alt av bøker og musikk og Mac og Tv . Med skam å bekjenne – jeg klarte ikke kunsten å kjede meg. Jeg ble langt fra kreativ. Jeg var inne i et privat univers i hodet hvor alt handlet om rygg og bein og søvn og trening. Jeg tror man blir dum av å være i rekonvalesens.

Det er viktigere enn noen sinne å kunne kjede seg. Som barn ble vi opplært til å kjede oss. Vi måtte gå til gudstjeneste, på konsert, være i voksenmiddag, gå på museer og maleriutstillinger. Det var bare å følge med , holde tyst til vi ble spurt. Familiens eldste og overhode spiste lenge og lite, men vi barn fikk aldri gå fra bordet før han var ferdig og hadde takket Vårherre for maten ( som også var kjedelig)

Det har sannelig kommet godt med i voksenlivet å ha lært å kjede seg. Uendelige foredrag, for ikke å snakke om dårlige taler som alltid også var lange, viktige forelesninger som lett gled ut og forbi, flyplassventing, – jo vi har lært oss knepene. Enkle jogaøvelser med inn og utpust, å finne et punkt i ryggen på han i stolen foran og gå inn der. Noen av oss måtte også se kjedelig filmer som varte og varte. På konserter som ble feil, så man etter partitur-boken på dirigent-pulten som heldigvis viste at tykkelsen på sidene til høyre nærmet seg slutten.

Vi kan kunsten, vi som vokste oppunder en hel verdenskrig. Idag har vi erfart at barn straks får et nettbrett så de oppfører seg stille ved bordet. Og kom ikke å snakk om ALLE voksne som har mobilen ustoppelig nær og nødvendig (?) . Man deltar i forhandlinger samtidig som man taster og mener. På flyplasser er brettet det første man åpner og der sitter man, uten å se andre, uten å snakke og følgelig uten å kjede seg ett sekund!

Å sitte stille på venteværelset, på benken, selv i egen by, sitte uten mobil, sitte å sanse og se, sitte å kjede seg – det er en kunst! Og hvis Shirley Maclaine har rett – ja så kommer vi oss hjem eller på jobb deretter og har fått inspirasjon og ideer. Helt av seg selv. Visstnok.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *