KULTUR-MANN – HVOR ER DU?

Klassekampen holder liv i debatten om kulturkjerringene – de på 50 som leser bøker. Og som forfatter Tomas Espedal vil ha seg frabedt. Avisen har sendt sin medarbeider ut i felten, til Lillehammer og truffet 5  voksne kvinner som representerer  denne utskjelte lesegruppen. De slår hardt fra seg, kvinnene, som mener seg mobbet som overfladiske, koseglade og ukritiske. Og i en levende reportasje om leserglede, om kunnskapstørst og debatt-iver fokuserer avisen på nettopp det sosiale fellesskap som en slik lesergruppe utøver. Og som danner grobunn og  faktisk er en forutsetning for en hel institusjon – nemlig Litteraturfestivalen i byen.

Selv har jeg begått 4 bøker og som ledd i forfatterskapet, har jeg reist land og strand rundt og møtt forsamlinger som vel så meget har ønsket å høre meg fortelle nok mest om innhold enn om form, mest som gammel, gretten kjerring, hustru og kinodame enn som litterat og skribent. Jeg har stått på talerstol og ivret for interaktiv nett-tjeneste og blogger, for utagerende meningsmenneske i Den Tredje Alder. Jeg har beskrevet alder og kjønn, rollefordeling og kinokultur ut fra et perspektiv av levet liv og  erfaring opp mot dagen idag.

Invitasjon har kommet fra bokmesser og bibliotek-dager, fra senior-akademier og  trivsels-sentra, årsmøter og julemiddager, byjubileer og bygdemarkeringer og seminar til fremme for både alder og visdom.

Samtlige forsamlinger, små som store, har i hovedsak vært preget av kvinner. (Det er bare Rotary-møter hvor det fortsatt er mannfolk i flertall.)  Jeg har gjort meg til vane nærmest å telle prosentandel av menn som har møtt frem. Og jubelen tar meg om det er likt fordelt, men vanligvis blir jeg overvettes glad for 30% .

De mannfolk som er kommet, har nok fått beskjed fra hustruen om at nå kommer denne Moræus Hanssen-damen, du vet, så da blir det nok noe for deg, også. Så blir de med sin ivrige kvinner. Takk og lov har jeg følgesvenner både hist og her av mannekjønn som møter meg med frivillig og selvstendig forventning. Jeg har trening i å lese slikt etter 25 år å ha studert kinopublikum, må vite.

Men jeg benytter en hver anleding til å hylle tilstedeværende mannfolk, selvsagt, men også å etterlyse alle de andre. Hvor er kulturmannen???  Er han dø eller sitter han bare hjemme i kroken med golfjakken og ser sport og spill på TV?

Det sies at mannen dør når han blir 40 år, men begraves først når han blir 80. Det er stygt sagt, men har et snev av sannhet. Det utagerende, aktive, fysiske mannfolket har kanskje glemt å dyrke leselyst og kulturgleder i møtet med kunsten og det intellektuelle og sosiale fellesskap som kommer til påfyll og jubel i voksne år. Det er et faktum at kirke og teater, bokmesser og festivaler, galleri, teater og opera fylles av et stille tog med mennesker i Den Tredje Alder og da med kvinner i flertall. Hvor er mannens nyskjerrighet og vitebegjær? Hvor er viriliteten på mer enn muskelspill og kroppsutøvelse? Hvor er glimtet i øynene og lysten til å spille med?  Bare se på Klassekampens foto av jentene på Lillehammer som tar litteratur på alvor rundt kaffebordet. De har både smil og ertelyst på lur.

I stedet for å herse med kvinnene som overfladiske storforbrukere og stemple dem negativt som ukritiske, sosialt søkende klubb-kjerringer bør Tomas Espedal og andre I i samme lei heller  spa-vende problematikken om hvorfor mannen IKKE leser, IKKE går til kirke, IKKE trives i teatret.

Mannsrolle-utvalget mente mangt om kjønnslivet i heimen, om barn og stell, jobb og fritid, økonomi og ansvar. Men rollefordeling innenfor kulturliv som forbrukere, som deltagere, som bærere av arv og tradisjon – for ikke å snakke om som spill levende mannemenneske fra 60 år og utover – se det var aldri tema!

Men der har vi nettopp diktere og forfattere av idag, såvel Knausgård som Espedal, som Ørstavik og  Ragde – de kan jo skildre kompliserte livshistorier på alle slags plan – også hvorfor  mannen søker aleneliv i skogen fremfor sitte med de mange i salen.