Riktignok er det juni og veldig sommervarmt hvor fravær av klær er mer interessant enn å være påkledd. Men selv i fellesrommet enten på jobb eller i annet sosialt fellesskap gjelder det selv i sommervarmen å ha på seg riktig og hensiktsmessig antrekk . Om aldri så flagrende og lystelig. Også i juni må man i seriøst selskap enten på kontor eller butikk eller studio eller kanskje begravelse til og med – det gjelder å kunne kodene. Som handler om å ta hensyn til andre.
Kom plutselig på en episode hvor man som kinodirektør satt på sitt store og vakre og klassiske kontor med skinnmøbler og store malerier- for midt i sommersesongen skulle få oversendt med bud et viktig dokument fra en filmdistributør. Plutselig ankommer et vakker veldig ung kvinne inn på kontoret iført en kortkort jean-shorts og en overdel som var minimalistisk hvor all velskapt kropp struttet. Blid og glad overrakte hun dokumentet i konvolutt og hilste hei og avsted. Jeg var ganske forbauset over det altfor lettkledde budet – hun var i en seriøs setting og så ut som hun befant seg på badeplassen på Huk. Jeg tok en telefon til distributøren som også var en god venn. I klartekst ga jeg uttrykk for at budet kanskje burde ha på seg klær. Og at jeg like bastant sa at dette ikke gikk ann. Da kom svaret:» Det var min datter! «
I Norge har vi en skrinn urban kultur. Det gir seg utrykk i våre kleskoder, ikke minst om sommeren. Hvis man er i Venezia – hvor det også er sommervarmt, må vite – er det ingen av venetianerne som går smånakent kledd. Herrene går i dress og slips, kvinnen i vakre kjoler eller drakter. I storbyer i USA har innendørs-aktiviteter på kontorer og shoppingsentra selvsagt aircondition-opplegg, i Singapore fikk vi vite da vi var på besøk, at folk som oss ikke går i gatene, men kjører bil til og fra aircondition-butikker, restauranter og kontorer,
I sommerheten med agurknytt kan man lese om konflikt på hjemlige norske arbeidsplassen om antrekk – hvor kontorister i shorts nå er anerkjent pent kledd. Byshorts idag er noe annet enn shorts i campingvognen. Det er urbant med cityshorts, skjorte og blazer. Likefullt skaper det debatt. Noen reagerer negativt.
Til alle tider er der noen knep hvordan man kler seg for å skape autoritet. Sitter man øverst ved styrebordet inngir man nok mer respekt hvis man er seriøst kledd.Kvinner med dyp utringing og mye lystelig dingeldangel skaper nok undring. Også i hetevarm juni. Skjønt det begynner å bli omdiskutert. Det brer om seg at man også her må få kle seg etter egen smak og eget forgodtbefinnende. Være seg sjæl.
I fjor hadde jeg billetter til sesongavslutning for Filharmonien i Konserthuset. Som alltid leker jeg leken: hvor mange pent kledde publikummere er der å se, mon tro? Faktisk var det de feste, men også der dukket det opp vanlige musikkelskere i shorts og sommerskjorte. Nå er det å si at musikerne på podiet var i kjole og hvitt. Man kan undrer seg hvor lenge de finner seg i å sitte påkledd i stramt antrekk hvis publikum selv ikke gidder å pynte seg.
Tidene forandrer seg – vi med dem. Mangt og meget er fremskritt – men uansett er respekt for andre, hensyn til andre et respektabelt gode. Også hva gjelder kleskoder. —– vil man påstå.