«JENTA SOM BLE IGJEN» AV JOJO MOYES.

Livet har sine faser. Og vi velger bøker og lesning ut fra dette omskiftelige livsløp.

Nå har jeg fått en utfordring ved å lese og anmelde en bok som ikke passer inn i mine prioriteringer for litteratur for tiden. Den utfordringen tar jeg fordi jeg vil teste meg selv, ikke stivne i lesevaner, og dessuten er jeg vitebegjærlig på bestselgere, hvorfor og hvordan.

Ingeborg Moræus Hanssen

Jojo Moyes siste bok JENTA SOM BLE IGJEN  er en roman. Jeg har egentlig sluttet å lese romaner. Da skal det i så fall være en sensasjon fra en etablert forfatter, helst norsk. Og med et tema som appellerer til meg som er i alderdommen, og som gir meg klokskap og ny innsikt og vekst. Romaner om ungt folk blir sjelden interessant for meg. Da skal den være av nyskapende sensasjonell litterær kvalitet.

Jeg vil også nevne at jeg foretrekker å lese bøker på orginalspråket. Jojo Moyes bok er altså i norsk versjon. (Allerede i tittelen med  » jenta» reagerer jeg – «The girl» liker jeg bedre. usaklig nok.)

La meg fortelle hva JENTA SOM BLE IGJEN handler om. Det er to parallelle historier om to  unge kvinner som lever med 100 års avstand. Sophie i en fransk by i 1916 hvor hun driver en lokal pub med sin søster, mens hennes ektemann Eduard, som er kunstner, deltar i krigen med tyskerne. Byen blir okkupert, den tyske kommandanten okkuperer også puben. Og Sophie til en vis grad.

Så har vi Liv i London i 2006 som er en ung enke etter en arkitekt. Liv møter Paul hvis selskap bedriver business med å restaurere kunst som er stjålet av nazistene  under krigen.

Boken er velskrevet og full av romantikk og sterke følelser. De blir forøvrig aldri sentimentale .Det som gjør boken til noe mer enn som så,  er den historiske dimensjon  i fortellingene. Den er så troverdig og ekte. Tidsbildene og skildringene ikke minst av hvordan krigsfangene blir behandlet, er både grusomme og vakre.

Jojo Moyes er en etablert og på mange måter imponerende forfatter. Hun evner å sammensmelte to historier og flere skjebner fra to tidsepoker . Det er imponerende.

Boken er en kvinnebok om kvinneskjebner. Sophie og Liv – og man blir utfordret av å måtte like dem, ta parti – det er ikke så enkelt. For meg er det frustrerende – jeg foretrekker ett skjebneløp , om enn komplisert-.

Boken er rik på drama, på hendelser, – den er meget velskrevet og lettlest. På mange måter er den en klassisk roman, en tykk og god leseopplevelse i høstmørket med lys og peis og stor tekopp.

Tilbake til en mer personlig vurdering av boken. Den gir ikke meg verken vekst eller visdom. Disse kvinneskjebner har jeg møtt før. Mennene er litt mer interessante, men de er jo bakgrunns-ellementer i dramaene . De historiske tablåer kan jeg fra før – jeg har sett alt på film ( kinodame i 25 år ) og studerte historie og lest utallige biografier og  dokumentasjoner.

Jojo Moyes forfatterskap er likefullt interessant og viktig nok. Å lese er å være stille. Å holde en velskrevet bok i hånden, en bok som tar leseren avsted – det gir ro og flukt.

Det er en tid for det ene – en tid for det andre. JENTA SOM BLE IGJEN er god lesning for yngre voksne kvinner. (usikker på mannlige lesere). Den er å drømme seg bort  med. Den er mer underholdende og forførende enn til  visdom og vekst.

Men det er lov å søke flukt og drøm – vi mennesker kan faktisk ikke greie oss uten.

Du kan kjøpe boken på Adlibris. Du får 20 prosent rabatt ved å bruke koden INFLUENS

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *