I 19 døgn har vi fått en hel blodig krig inn over oss i media. Det har vi aldri opplevd før. Ikke time for time, døgn på døgn på alle kanaler både her hjemme og i utlandet i all sin gru.
Vi følger flyktningstrømmer med millioner mennesker nær oss, gamle i rullestoler og båret av sterkere kvinner, med gråtende barn som vinker bak togvinduet til far som står igjen på perrongen, drepte langs veikanten, hus og hjem og hospital bombardert til ruiner, men også tapre hjelpekorps og frivillige, naboer som tar imot og leire som står klare.
Krigshandlinger og bomberegn, raketter og drønn. Soldater i kolonner og tanks i milelange køer. Det er ikke til å holde ut. Vi har aldri før hatt ustoppelig krig på skjermene våre og side på side-reportasjer i avisene hver eneste dag.
Hver dag blir krigen analysert av eksperter på alle felt fra militær strategi til humanitet, flyktningemottak til utenrikspolitikk og finansmarked til energiforsyning.
Ute skinner marssolen. Vi er fortsatt et stykke unna med vår rikdom og kraft og natur og frihet. Men vi sitter der med angst og uro. Vi vet ikke hva vi kan gjøre eller bidra med eller forvente. Jo, vi kan sende penger, vi kan støtte organisasjoner og frivillighet,Vi kan vaie med blå og gule flagg. Vi leser at her planlegges trygge tilfluktsrom og matforsyninger og strategi dersom hvis atomskyen driver i vår retning.
Det er ikke til å bære. Selv setter jeg på Alltid Klassisk. Så leser jeg Erika Fatland for å få kunnskap og innsikt . Og ser sannelig på en fersk Hollywoodfilm mot natten for å drømme meg bort. Det er lov, det har hendt før i krigstiders.
Ikke vet jeg. Jeg er gammel, men min angst går mot mine unge og kjære. Det MÅ ikke hende dem og den vidunderlige klode de skal arve.
Så ta jeg til realistiske tanker og søker hjelp nettopp fra rolige og sindige eksperter. Så ser jeg at de avisene som har side på side med krigsreportasjer også har side på side med reisetilbud ikke bare langt der borte, men nettopp i det Europa som nå er i tett naboskap til krigens redsler. Elve-krus og ukjente turistmål i Slovakia og pittoreske landsbyer i Makedonia.
Da går det vel bra , da.
Hjelpe oss alle.