I ROSENS NAVN.

En blomsterhandler-og gartnerdatter slipper aldri unna et liv med roser. Nå er det slik med årstider og sesong – det er en  tid for det en og en tid for det annet. Også hva gjelder blomster. Eller rettere sagt – det BURDE være forskjell og forandring på blomstene våre høst og vår, sommer og jul – innendørs.

Utendørs går livet sin deilige og naturlige gang. I disse snøklokkedager og krokustepper på plenen i Slottsbakken og forsythiagule busker rundt enkelte hjørner i byen, kjenner noen og  enhver  årstidenes velsignede galskap. Selv hevder jeg at det aldri blir  ekte sommer hvis jeg ikke får plukke markblomster. Heggeduft og syrinflor tar de fleste av oss  travle mennesker fortsatt og sanser inn i ren jubel. Frukt på trær og bær i skog gir skjønnhet og godlukt.

Men hva er det vi kjøper med oss av blomsterflor til heimen? Til min forskrekkelse dukker det opp stabler og rekker med skjøre og levende planter og buketter på fortau og gatehjørner uansett vind og vær, kuldesjokk og varmebølger. En ektefødt blomsterhandlerdatter som i samtlige oppvekstår før universitet og storbyliv bodde i butikk og levde med og leverte blomster, fnyser i  forakt for billigsalg på levende blomster innramet av glansblått papirservietter og hvor ekspertise og yrkesstolthet må være godt bortblåst.

Vel er det et  fargerikt syn i gatebildet  og får oss innekledde nordmenn til å fristes til å kjøpe oss overflødighetsprakt og til å tro vi lever i mildere klima og rausere kultur. Men gartnere som kan sitt fag og blomsterhandlere som vet alt om vann og vaser, stilkekutt og temperatur, stell og styr – de snur ryggen til denslag, satser på inne-butikk og håndverk, kvalitet for pengene og varighet i varen.Ekte torghandel, javel, men asfalt og rennesten-salg er under yrkesfolks verdighet.

Alt kan kjøpes for billig penge. Chrysantemum hører høsten til, men finnes på asfalten utenfor kjedebutikken året rundt. Det samme med tulipaner som velsigner oss med vårstemning, trodde vi lenge. Nå får du tulipaner hele året. Vi som vet, tenker vårt når vi ser de vakreste hortensiaer i kald vårvind på gatehjørnet. Som alpefiol er denne planten som en skjør liten skapning  som ikke enhalv innetime må mangle vann og fuktighet før den segner om og dør, der og da..

Roser er den ultimate blomst. Roser kjøper man ikke til seg selv. Roser skal man få av noen som er glad i deg. Roser er kultur. Roser er tradisjon. Roser skal dufte. Roser skal IKKE stikke – en ekte blomsterhandler selger aldri roser med pigger. Nemlig! Roser har et budskap. Roser skal være til glede, til trøst, i sorg som til fest.

Vi høyre-jenter liker ikke at arbeiderbevegelsen har tatt monopol på en rød rose. Akk ja, sier vi bare og overrekker derfor  en hvit langstilket variant.Gule roser skal man passe seg for både som giver og mottager. Farlig hat kan ligge bak !

Norge har fått en voldsom og overveldende import av roser. Nå er roser blitt hvermanns-kost. Nå har det gått inflasjon i saken. Og man kjøper seg roser som midt-i-uken-pynt til seg selv, gudbedre.

Men roser er ikke lengre hva de var. De dør så rart!  De står der en dag eller to. Så skjer det først ingen ting. De springer verken ut eller inn. Ikke lukter de heller. Roser er blitt silikon! Så plutselig smuldrer de bort. De vissner ikke skikkelig. De blir til støv! Rose-hodet knekker i fullt flor helt der oppe på stilken. Og det er rart og helt feil.

Dette vet jeg noe om, nemlig. Jeg kan stelle roser riktig. Kutter og renser og setter dem riktig i riktig vann. Kom ikke til meg å si at jeg skal sette dem kaldt og ut i gangen om natten.  Jeg vil leve sammen med rosene mine, ikke hive dem ut i mørk ensomhet. Ekte roser liker å leve ekte. Selvsagt skal de ikke stå i solen og smelte. Men i hjemmet mitt er det perfekt temperatur. Alt er rose-rettog riktig  slik jeg har lært av moren min.

Å få roser idag er å få et  Lotto-lodd. Man skraper seg til mest ingenting. Det er ikke mulig lengre  selv med et blomsterhandlerliv bak seg,  å skille skitt fra kanel.Silikon-kamuflasjen og fryselager-industrien bedrar oss alle.

2 døgn – så over og ut.

«Strø noen roser på din vei»-strofen har fått ny  mening.

 

 

Én kommentar til «I ROSENS NAVN.»

  1. Det er en glede å f ølge årstidene, også når det gjelder blomster. Jeg vil ikke ha liljekonvall i oktober. Det samme gjelder mat. Nå er det snart aspargestid og da er det vår!

Det er stengt for kommentarer.