HVA VI SYNES ER DYRT.

Jeg er ikke god i finans. Ikke liker jeg økonomi heller. Men jeg har funnet  mitt eget penge-universal-begrep; METAFYSISK ØKONOMI.

Gjennom alle år har jeg småløyet for meg selv – og vært min mann litt utro – hva gjelder min konto-beholdning i banken. For noen, som har lest meg i bok, vet at jeg f.eks, bedriver som invortes terapi en form for tall-magi eller tall-mani for meg selv før jeg skal logge meg inn på nettbanken for å finne ut hvor mye jeg har på min slit-og-sleng-konto. Før jeg taster og trykker, maner jeg frem et kronetall  mindre enn jeg innerst inne vet jeg har. Egentlig er jeg gnien og sparsommelig, men så stikker det frem et luksus-dyr i meg. Jeg elsker  det som er vakkert. Det er dyrt.

Men altså – jeg maner frem i bevisstheten la oss si 50 000,- på hverdagskontoen. ( Jeg vet jeg har 60 000,- egentlig. Men har trening i å fortrenge virkeligheten hva gjelder tall. )  Når jeg så finner meg selv på totalkontoen etter å ha kviet meg og nølt og manet, ja. så står det nettopp 60 000,-! Da har jeg » funnet» 10 000,- kroner og kan kjøpe meg noe jeg har lyst på. !  Dette er selvbedrag, løgn og fanteri. Ikke noe å skryte av. men sånn har jeg holdt det gående.

På samme måte som jeg gjerne slår av på prisen for det  vakre skjerfet jeg har falt for, sånn for meg selv. Eller når min ektemann spør tilfeldig hva det har kostet – ja, så husker jeg det plutselig ikke !  Helt glemt! Liksom.

Og finner jeg igjen noen dyre briller jeg trodde jeg hadde mistet, så kan jeg kjøpe meg noe lekkert for de pengene som NYE  briller hadde kostet.

Her en dag fikk jeg så inderlig lyst til å gå på styggdyr konsert med Wiener-filharmonikerne. 1200 kroner billetten. Jeg hadde sjelekvaler for hva jeg kunne unne meg selv av ekstra-vaganse. Jeg som elsker klassisk musikk og ikke kan leve uten Mozart. Wagner er tykk og stor musikk som hjemmet mitt kjennes for lite og trangt til å kunne nytes for fulle mugger. Og hit til Oslo og meg  kom et av verdens største og beste orkestre med begge deler, og jeg nølte om jeg hadde råd?!

Jeg tok bilen ned til Konserthuset, det var parkeringsplass og jeg kjøpte meg en god plass til altså kr. 1250,- for bare meg en vanlig tirsdag midt i uken.

Det var STORT. Et av de største konsertopplevelser i livet mitt – jeg har opplevd Von Karajan i Berlin og Sir George Solti i London. Jeg ble løftet opp og avsted og ønsket det aldri hadde tatt slutt. Det var verd hver krone! selvsagt.

Noen ganger har jeg prøvd å telle hvor mange musikere som sitter i et orkester. Her hendte det – som alltid – jeg gikk i stå og surr etter 30. Wiener-filharmonikerne var i Wagner- delen sikkert 150 musikere.

Skammelig nok tok jeg meg i et stykke privat-regning. Jeg trenger hver  annenuke osteopat for å piske meg frem og reumatismen unna. Det koster 700 kroner halvtimen. Foran meg i Konserthuset satt 150 av verdens beste musikere og fremførte verdens beste fremførelse i Mozart og Wagner i 2 samfulle timer for meg. Egentlig skulle de hatt minst 700,- kroner hver og en ganger 4. Da blir en billett til 1200,- bare lomme-rusk!

Hva er det vi bruker pengene våre til? Hva er det vi finner dyrt? Merkelige, det der.