HEIS TIL BESVÆR.

Vårt sameie står av 12 boliger i 6 etasjer. Vi har heis. Men når man bor i 1.etasje med 3 innganger – kjøkken, balkong og hoveddør – da trenger man ikke heis. Bortsett fra en gang i året opp til naboen i 4.etasje som avholder årsmøtet. Selvsagt er det trappehus med rekkverk . Men en gammel dame med rullator eller krykker kan jo ikke bestige 4 trappe-etsajer.

Denne årlige heise-tur kan man da under behandling av regnskap og budsjett, gjøre mye ut av hva gjelder kommentar til utgifter til vedlikehold f.eks. Det samme gjelder trappevask . Det er fellesutgifter som altså enkefruen i første etasje må selvsagt være med på seg – selv hun aldri tar et eneste trappetrinn.

Men nå tettet det seg til. Heisen vår er sliten og må oppjusteres. Det koster penger! Masse penger. For ikke å snakke om – heisen bør kanskje utvides og forlenges ned i kjelleren. Enkefruen trenger ikke heis ned i boden heller.

Nå nærmer vi oss tema JUSS. Må man i fellesskapet betale for en heis man aldri trenger? Sameie har en fordelingsbrøk på utgifter på boligflate som blir mindre for mindre bolig. Skulle nå bare mangle.

Men heisutgifter – nei det står det ikke noe om i vedtekter og kontrakter.

Dette blir advokatmat. Kanskje .

Har lest om borgere som bedriver sivil ulydighet . Som lenker seg til hverandre og hindrer fremgang og hell eller hva det nå kan dreie seg om.

Vi som bor på Gimlehøyden i all fornemmet med ministre og ambassadører rundt svingen – vi bedriver nok ikke sivil ulydighet. Vi er pene i tøyet . Vi har jo penger og gullbarrer under sengen. De i naboskapet som kan kjenne påtrengende støy og leven fra evig opp-pussing hos nye naboer – eventuelt til ny heis – – de kan jo reise til hytte på fjellet eller ved sjøen, kanskje i Syden -. Der kan man jo fortsette jobben med hjemmekontor. – for sikkerhets skyld.

Antagelig må man kjøre saken helt til Folkedomsstolen i Strasbourg . For man synes det er SÅ URETTFERDIG å måtte betale for en heis man ikke trenger. I fellesskapets navn. Pokker så dumt.

Nå gjelder det 1) ha et lyst sinn og 2) trøste seg med at slike saker tar tid. De må utredes, må vite. Laaang tid. Og som veldig gammel kan man kanskje slippe unna hele greia. Av naturlige årsaker.