Stortingets kontrollkomite gir seg ikke. Og godt er det. 22.juli-tragedien med det ansvar og alvor som ble avdekket av Gjørv-kommisjonen, må få sitt parlamentariske etterspill. Vi lever i en rett-stat og i en sivilisasjon hvor bestemmende og utøvende myndighet skal måtte stå til rette når landet vårt har blitt rammet av en så grenseløs hendelse.
Høringene er fengende. Men nå virker det som om en tretthetsgrad har meldt seg i media selv. Riktignok har fremfor alt Aftenposten og NRK en solid og bred dekning, men forøvrig er det slunkent og tilfeldig hva som refereres, hvordan og hvor bredt, slik at vi utenforstående kan få alt å vite fra den høringen som foregår.
LIke viktig som rettsaken var,like viktig som all dekning av minnehøytidligheter har vært, like viktig som offentliggjøringen av Gjørv-kommisjonen har vært – like viktig er det å få full innblikk i Stortingskomiteens høringsrunde med involverte politikere og embetsmenn og byråkrater, politi og forsvar og all profesjonell og privat hjelpetjeneste.
Derfor må man følge med på hver eneste sending og lese hvert eneste referat. Til syvende og sist kan konsekvenser av handlinger og mangel på sådan få ikke bare personlige følger, men også politiske og parlamentariske .
Langt videre og mer avgjørende enn alt omkring det som er knyttet opp til 22.juli-tragedien, er ikke minst hvordan maktforhold og ansvarsforhold fordeler seg mellom embetsverk og regjering, de styrende og ansvarlige politikere. Vårt demokratis styrke og sunnhet ligger i et riktig og ballansert forhold her.
«Politikere kommer, politikere går, men embetsverket består» skal visstnok Napoleon ha sagt. Embetsverket må være kompetent og må være ubestikkelig. Embetsverket må tidvis stå rakrygget opp mot de styrende, ha intigritet og ha samfunnets respekt. Byråkratiet skal ballansere mellom å være bestående og samtidig fremadrettet med stor kompetanse for hvordan samfunnet har mulighet til utvikling og fremgang.
Men det er den lovgivende og utøvende makt som bestemmer hvordan og hva og når!
Dette er Det Store Spillet i vår forvaltning. Sjelden har vi fått anskuelig-gjort dette så klart som nettopp gjennom Stortinges kontrollkomites behandling av Gjørv-kommisjonen. Det er stor statsmann-kunst som kreves i følge av høringen, å kunne trekke de riktige konsekvenser, se rollefordelingen og ikke minst fremme og avgjøre ansvarsforholdet.
Den skyldige for den grenseløse udåd er dømt. Men samfunnet vårt skal videre og må aldri mer oppleve en slik katastrofe med et slikt utfall. Det er det våre folkevalgte og vårt embetsverk skal sikre oss mot i fremtiden. Og vi – folket – må derfor følge med i hva som nå skjer.Det er vår plikt.