GUL BUSS PÅ ROTETE VEIER.

Sjelden har NRK servert oss en mer forvirrende sommer-satsning. Her har vi – som ikke bader i Blindleia eller kjører i bobil til Lofoten , men tilbringer julikvelden på reise med Sommerbussen – blitt meget frustrerte.

Lenge trodde vi det var Sakte-Tv-konseptet nok engang hvor det visuelle skulle gi oss langsomme inntrykk av det norske landskap med den effekt at vi fant i en slags kontemplativ glede og fred foran Tv-skjermen slik man ofte opplever i virkeligheten i møtet med horisont og natur og stillhet. NRK har en enestående tradisjon med Hurtigruten, Bergensbanen og salmesang – en triumf . Nå trodde vi en gul buss på uendelige veistrekninger skulle bli det samme.

Over bussen hang et helikopter. Gudskjetakk. For noen fantastiske bilder fra nord til sør i dette vakre Norge vårt Norge. Nettopp i dette spesielle år hvor nordmenn måtte fortrenge lengsel etter Kanariøyer og greske fiskelandsbyer. Denne side ved konsept Sommerbussen 2020 ble det mest imponerende og proffe.Men dessverre hang ikke synsinntrykkene på øye med hva vi ble servert av prat for øret. I bussen satt to unge mennesker og pratet om dette og særlig hint med ustoppelig tonefølge. Under helikopteret.

NRK hadde funnet ut at nei – det holdt ikke med sakte-tv og fabelaktige helikopterbilder. Vi skulle underholdes – for all del.

Med musikk. Ikke at man har bedrevet statistikk, men man skal forsverge at det kun ble Grieg en eneste gang – fra Sauda-sekvensen hvor forøvrig Kjartan Fløgstad ble et voksent og klokt innslag. I går fikk vi høre mesterkomponist Oscar Borg – hvem var nå han? – i et avbrekk fra Ole Evensruds låter – som alle viste hvem var. Valg av musikk innslag ble en utfordring gjennom hele bussturen. Ikke bare hadde musikken lite med området bussen befant seg i. Men også hvorfor vi måtte ha denslags på øret ustoppelig.

Sommerbussen 2020 handlet om vertskapssrollen. Sjåfør og sideperson ble egentlig hele poenget med programmet. Det bør analyseres grundig ut fra målgruppetenkning, taleferdigheter med diksjon og tydelighet, alder og ikke minst kompetanse og kunnskap. Til å hjelpe seg hadde vertskapet hanket inn lokal – assistanse. Valg av ekspertise ga også et forvirrende resultat. Hvorfor en professor fra Aremark plutselig skulle underholde oss med dypdykk i bann-ord der vi reiste gjennom et landskap med uendelig interessant historie, var vrien å forstå.

Halden er nest etter Bergen og Røros Norges mest interessante by. Selv er man ekspert på både byen og vassdraget og landskapet siden man i et langt liv har hatt slekt og tilhørighet til dette stykke Norge. Nær Sverige forøvrig. Vi fikk vakre bilder fra Festingen – skulle Fanden bare mangle! – Men eler ble det Ole Evenrud og glade unge musikanter pluss notert at Per Sandberg med frue drev restaurant i den historiske byen. Vertskapet nevnte i forbifarten landets eldste teater og så vidt Karl 12. Takk og lov fikk vi se Saugbruksforeningen og Tistedalsvassdraget! Men hvorfor ikke mer og hvordan og når?

Det skal avsluttes med en lovsang til samtlige energiske vertsfolk i føresette. Det var ikke deres skyld at vi ved hjemmeskjermen fikk en forvirrende Sommerbuss 2020. De hadde energi og god humør, sangstemme og fløytelåt.

Men Norge, vårt land, ble liksom borte mellom himmel og hav, skog og asfalt. Regnet gjordet det også.

Kanskje kunne vi be om en utlagt plan bak prosjektet fra ansvarlig hold? Vi betaler jo egentlig for lønn og kost og losji.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *