Norske media har fått ustoppelig oppfordring om ikke å vise foto av ABB. Ansiktet til terroristen vekker avsky hos lesere, også hos dem som ikke personlig er involvert i den skrekkelige hendelsen 22. juli i fjor. Vanlig snille og gode mennesker har reagert med å skrive brev og sende SMS til redaksjoner med instendig bønn om å få slippe å møte dette ansiktet, gjengitt til stadighet på avis-sidene og på nettet.
Det er all grunn for media å følge denne henstilling. Det skaper vemmelse og redsel hos vanlig anstendige mennesker som lever i en farlig nok verden hvor varme og omsorg og trygg tro i tilværelsen etterlyses på alle plan. Den evige mantra som pressefolk kommer med, er deres plikt til å informere. I denne sammenheng er ikke dette en adekvat argumentasjon. Før ABB blir transportert ut gjennom fengselsporten og skal opptre i rettsaken , er det ingen grunn til å la oss få se ham som billedfølge til omtale og informasjon. Vi vet hvem han er .
Selv reagerer jeg sterkt på TV’s uopphørlige bruk av levende bilder fra terrorhandlinger , direkte opptak der og da og som ligger som bakteppe for aktuelle kommentarer og for ny informasjon og vinklinger. Selv som voksen og trenet filmseer og TV-bruker, blir jeg uvel og må vende meg bort når man fortsatt viser levende film fra Utøya og fra regjeringskvartalet den grusomme 22. juli-dagen. Vi ser de unge svømme for livet, og ofre, politi og redningsmanskap i panikk løpe i bombenedslaget. Selv om det er avstandsfoto og ingen blir personifisert, og noen blir sladdet der de kommer krypende oppfra vannet, så oppleves det som vulgær-journalistikk , billig og forulempende.
Stadig får vi i som bakgrunnen på TV oppleve redselsfilm fra NewYork 11. september 2001 når flyene treffer tårnene, bygningene raser, og levende mennesker hopper ut i døden. Selv må jeg vende meg bort. Alt dette for visstnok å bringe oss levende fjernsyn, spennende og sanne bilder. Selvsagt kan direkte og grusomme filmopptak fra begivenheter i vår nære historie, ja sannelig nok vår samtid og vår virkelighet måtte gjentas og vises, igjen og igjen. Men jeg opplever altfor ofte en slapp og lite gjennomtenkt billedbruk . Disse opptak er ikke still-bilder eller foto som ruller og går innledningsvis eller der bak panelet samlet til seriøs debatt. Det er all grunn til å minne om at det er LEVENDE reportasje der og da som fører oss seere inn i de mest grusomme menneskelige tragedier. Jer er forundret over hvor tilsynelatende lettvindt man tar på seeres innlevelse i denne sammenheng, for ikke å snakke om respekt for den virkelige død og lidelse som skildres.
Heldigvis er det en økende bevissthet omkring avisers for-sider. Ansiktet til ABB som fotofølge, har som nevnt fått stadig sterkere reaksjoner. Selv etterlyser jeg større aktsomhet om TV’s bruk av terroropptak som bakteppe for et program eller en reportasje om tilliggende tema, om enn aldri så seriøst og alvorlig ment i utgangspunktet.
Vi har » Vær varsom»-plakaten. Hva med en » La oss slippe»-plakat ?