FILM I TUNG AUGUST – HERVED ADVART.

Jeg har lest film i et helt voksenliv. Man skulle tro at man var trenet i det meste. Så satt jeg på Gimle søndag kveld for å se ny norsk filmsuksess bygget på en enda større boksuksess . Mine nærmeste unge hadde ment at det skulle vi gjøre, så derfor. Dessuten følger jeg med med i alt som foregår, så jeg ønsket med selvsyn å vurdere denne begivenheten fra filmfestivalen i Haugesund hvor alt hadde vært jubel og stas.

«Se filmen, les boken»  har alltid vært mitt råd når litteratur er blitt omgjort til film. Jeg har aldri lest Jo Næsbø, så jeg gikk blank og fri i møte med suksessen. For jeg visste at alt lå tilrette for det. Oslo-kinoene hadde satt den opp på alle kinoer over hele byen – inkludert Gimle kino hvor jeg nok i det stille  undret meg over den avgjørelsen siden HODEJEGERNE er en reinspikka underholdningsfilm – trodde jeg. Noe jeg fikk bekreftet.

Nå er jeg en stor beundrer av hovedrolleinnehaveren, Aksel Hennie. Han er en glitrende skuespiller, et stort tallent både i hverdag og fest, i salen og på scenen. Han er en karakter. Det var han jeg gikk for å se som faglig habil i avgått alder. Det skal meget til for å få meg på kino. Jeg må ha en tilnærmet profesjonell begrunnelse . Jeg har fått overdose i å se film i mitt kinodameliv, så jeg er blitt ekstrem selektiv.

Så satt jeg klar. Bare pent folk i farten. Filmen tok innlednigsvis godt tak, veldreiet og velklippet, lekker innpakking i kontorlandskap og smekker villa, politisk korrekt hodejeger-miljø, snertne betraktninger, og alle involverte,  han og hun i tidsriktig stil og klær. Men hvem den kvinnelige skuespillerinnen var,  er og forblir helt uinteressant. Hun hadde en dårlig diksjon, også, men slikt høres visstnok til i vår tids TV- og filmproduksjon. Selv Aksel Hennie slurvet i konversasjonen dem imellom.

Ganske så snart tok filmen  av i vold og spetakkel. Selv en trenet film-leser kom til å vende blikket ned nesten halve tiden – jeg opplevde alt for mange scener som helt unødig spekulasjon. Det var ikke mulig å orke synet av alt og det meste. Mange i salen tok til dumm  latter for å beskytte seg – slikt vet en trenet arrangør.

Ingmar Bergman sier at en dårlig film er den du ikke tørr se og/eller den du ikke gidder å finne ut av hvordan slutter. HODEJEGERNE er derfor en dårlig film. Den er bortkastet, likegyldig  i den tid vi nå lever i denne sommeren 2011, ikke minst. Verden har vært vond nok.  Vi har for meget av alvor i oss til å ønske slik kino-opplevelser. Men det er det visstnok ingen som har varslet oss om.  Alle anmeldere har anbefalt alt og det meste!  Suksessen er sikret. Det står dessuten i avisen om tidenes salgtriumf. Aksel Hennie spiller dessuten skjorten – og håret – av seg.

Det er lov å se borkastet film – bare så det er sagt. Den skal SELVSAGT  ikke forbys. Men kinoens vertskap burde overveid å invitere til slikt på denslags kinohus slik at folk flest kunne få signal om grad av kvalitets-tid. Skjønt det er kanskje bare meg det er noe anderledes med?!

Herved advart.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>