I et godt og harmonisk hjem er sofa ikke bare et møbel, men et eksistensielt midtpunkt. Gjennom alle livet familie-tilskikkelser har sofalivet i heimen hatt sine faser.
Det startet med IKEA-varianten i skumgummi og enkelt ullstoff. Som uformuende og småfattige hadde vi ikke vi råd til eksesser. Og vi var for tidlig ute til å arve. Nygifte og 3 barn på 5 år – vi var tvunget til billigvarianter. Redningen for oss og alle unge den gang var IKEA – der visste de i hvert fall siste mote -ikke minst i møbel-tilbudet. Vår enkle, men altså moteriktige sofa var selvfølgelig ikke god verken å sitte i, ei heller å ligge på. I mangel på gjesteseng, holdt IKEA for en god venn en natt eller to. Dessuten kunne småbarn leke og tumle uten økonomisk ruin.
Etterhvert kjøpte vi oss en mer etablert variant i gammelrosa i ullstoff med to matchende stoler. Den holdt lenge. Den var riktig vellykket, faktisk, både i sittende som liggende tilstand. Da vi flyttet fra villa til leilighet, så den sliten ut. ( den også.) Den ble erstattet av en vakker, stor og generøs gråblå variant med matchende silkeputer som kledde det vakre nye hjem.
I tillegg arvet vi et Knag-møblement , håndverk fra Bergen. Et klenodium i mørkebrun fløyel med knallharde armlener i mahogni. Den er verd masse i nostalgi og penger.
Så vi har følgelig 2 sofaer. Men ingen kan man ligge godt i! Knag-sofaen har disse knallharde armlenene, og med silkeputer som glir unna er det fare for plutselig nakkeknekk og hjerneskade. Man hviler ikke verken oppe ellere videre ned.
Man har det med å gå etter utseende. Den blågrå er så vakker! Men man ligger ikke godt, bare i en slags konstant glidende tilstand på grunn av silke og fløyel i underlaget. Tankene glir dermed også unna på et vis. Ubehagelig det også.
Alderdommen krever sofa for å legge seg ned i. Med pledd og bok og tv-der borte. Man blir ofte litt dusement på sine gamle dager. Da går man ikke til sengs – for da er man skikkelig syk.. Man vil bare hygge seg i fellesskapet eller i stuelivet når man rett og slett bare er maroder.Man vil ligge som i en mors favn. Trygt og varmt.
Så nå han man skaffet seg et prosjekt . Ny sofa.! Men hvordan og hvor og hvor meget? Egentlig bør man ha på hjemlån i 2 uker både seng og sofa og sko, dessuten. ( Det siste lar seg ordne) Men sofa på hjemlån!
Å legge seg nedpå i møbelbutikken – vel, det har et anstrøk av drama. Og som riktig gammel tror vel omgivelsene den gamle har fått et illebefinnende. Og ikke kan man gå så lett rundt med rullator i møbellandskap heller. Dermed utelukket.
En god venninne har invitert på liggebesøk i deres egen vakre og riktige sofa. En enda kjærere svigerdatter er blitt orientert og har fått fullmakter til å studere markedet. Hun kjenner svigerheimen , kjenner stil og form og innhold både i kropp og sjel hos den gamle. Hun har stilriktig sans for alt og det meste. ( også på prislapper.) Hun kan vakkert legge seg nedpå!
Helt på egenhånd tok man likefullt sats og surfet og googlet. Det er uhorvelig stort utvalg! Det viser seg at de fleste må man kjøpe uprøvd på nett! Og flere tar det måneder før det betalte møbelet er kommet inn i hjemmet. ( Dag kan man jo være evig bortreist) En favoritt-variant kunne man reise til Fredrikstad for å beskue.
Dette forblir muligens bare et prosjekt. Det i seg selv er foryngende. Pluss gratis.
Kom sofa – her skal du motstand finne!