Kanskje kan Thor Heyerdal og Liv Ullmann finnes på plakat i den ganske verden. Vår nyeste verdensnavn – Ole Gunnar Solskjær – finnes på plakat. Hør her:
Det må ha vært i 1996. Vi var 3 voksne venninner på den årlige utenlandsreisen i februar. Vi var alle veldig gift, men ønsket hver vinter å forlate mennene og bare være oss tre. Det er faktisk lurt å være tre – når en av oss en dag var litt slunken og trengte hvile – hadde de to andre like fullt selskap.
Vi reiste også for å overleve januar – en måned vi alle slet med. Å planlegge en reise i den mørkeste tiden, hjalt godt. Vi reiste aldri i gruppe eller selskap. Bare oss og med vår personlige planlegging av hvor og hvordan og når, billetter og hotell.
I 1996 dro vi til Eget – til Luxor 5 dager og til Aswan 4 dager. Uforglemmelige dager – ikke minst fordi vi reiste med tog. Toget følger Nilen – alle floders mor. Mange foretrekker som Agatha Christie å la seg flyte i turistskip på Nilen. Vi toget langs Nilen.
Bare så det er sagt – man kan ikke komme en gang til denne jord og ikke besøke Egypt. Da selvsagt som oldtidssivilisasjon med byggverk, med hieroglyfer, språk vitenskap og kultur.
Vi tre skulle komme oss hjem til Norge og måtte derfor hente våre sovevognsbilletter i et reiseselskap i Aswan. Utenfor vårt hotell stod natt og dag en fast vognmann som visste at han kunne tjene gode penger til seg og sin familie ved å frakte voksne fruer med hest til og fra i hans egen by.
Vi skulle til reisebyrået. Vi viste Mohammed – som han selvsagt het, alle heter viser det – lappen med adresse. Så bar det i sakte trav i den historiske byen til byens minst historiske strøk, til lugubre bakgater og gråhus og myldrende hverdagsegyptere . Jeg tror ikke noen nordmenn har vært der før eller siden.
Da vi kom frem til riktig adresse, tråkket vi oss opp trappene i en nitrist bygning og fant en nitrist dør med et lite skilt – jo her var reisebyrået.
Vi åpnet forsiktig døren. Da var det på veggen mot oss bak en egyptisk kontorbetjent at det hang en diger plakat med bilde av OLE GUNNAR SOLSKJÆR! Selveste fotballgutten i fotballdrakt.
Alt annet var ingen ting på det kontoret. Småsnuskete og brunt, rotete og trist. Men altså OLE GUNNAR SOLSKJÆR som helt, som farao på veggen. Fra Norge.
Det var i 1996.
PS. Vi fikk våre sovevognsbilletter til Kairo. Det toget kom i brann dagen etter oss. Flere ble drept. DS