Når kjente personer blir portrett-intervjuet i helgeavisene, hører det med å utspørre dem om f.eks. hvem de ringer når de er i krise, hvor mange alkoholenheter pr. uke ( her juger mange) hvor mange reisedøgn, osv. og endelig hva var deres siste KULTUR- OPPLEVELSE.
Ingen nevner et Tv-program. Aldri.
En av de siste kulturopplevelsene jeg fikk dele med min venn LarsRoar Langslet, var MEZZO, klassisk fortløpende musikk-kanal ( på kanal 88 hos meg) Han var døende og kom ikke mer ut av hjemmet. Men han elsket MEZZO – ( pluss Sir David Attenbouroughs naturprogram) . På mine korte besøk med kaffeprat og kanskje vertens enda kortere piperøking, ønsket han å dele MEZZO med meg. Ballet, opera, symfonikonsert – stod på i bakgrunnen. Gamle venner behøver egentlig ikke å snakke så meget som å kunne dele øyeblikket. Nok en gang kunne kultur og kunst knytte oss sammen, der og da. Takket være fjernsynet.
Fjernsyn ER kultur. Selvsagt. NRK viser søndagene trofast og trutt HOVEDSCENEN . KORK som er NRK,s eget glimrende husorkester, er begivenheter når de holder sine konserter i overraskende setting. Daglig og igjen og igjen opplever vi seere berikende kunst og kultur ikke bare i spesielle program som overnevnte, men i møtet med mennesker som utøver ofte sitt tapre amatørmesterskap, på lokalet eller i klubben, mennesker i streven med og mot naturen. Gode intervjuer med forfattere og billedkunstnere – det gir nærhet til felles kulturarv, tradisjon og utfordrende samtid.
Fjernsyn er berikende. Når det er godt, vel å merke. Det krever trening og kunnskap å kunne velge bort og å velge rett. Man må kunne kodene.
Derfor er det all grunn til å etterlyse anmeldelser og faglig kritikk i norske aviser av norske Tv -produksjoner. Mitt kjære SPECTATOR gir meg stor leseglede i å få innblikk i engelske program selv om jeg sjelden kan få oppleve disse på egen skjerm.
Det er hundre tusen norske seere som på HOVEDSCENEN gleder seg over konserter i europeisk saler og gjerne utendørsscener, og derfor er det merkunderlig at disse aldri blir faglig analysert. Selv om avisen bringer begivenheten i etterkant, er det berikende å få korrigert eller bekreftet sitt eget inntrykk.
I diktet RIMBREV TIL FRU HEIBERG av H. Ibsen hylles kunsten som skapes i øyeblikket, kun der og da. Vi vet alle at å sitte i øyeblikket der det skjer, er noe unikt i møtet med kunst og kultur. Antagelig er det derfor de mange svarer at deres siste opplevelse ikke var boken mellom hendene, ikke filmen på hjemmeskjermen, ikke DVD, ikke CD og ikke MEZZO.
Men i salen, foran scenen, i kjellerlokaler, på restauranter, ja selv på elevkonsert med egne håpefulle.
Likefullt – jeg elsker mitt fjernsyn. Det beriker og stimulerer, Og gir appetitt på livet, kunsten og kulturen. Uansett. Hvorsomhelst. Nårsomhelst.