«Tre om Taube» seiler videre fra Engelsviken Brygge. Det er 22. sesong vi kan oppleve den svenske nasjonalskalden og hans uendelige univers av viser og musikk, liv og levnet. Nissa Nyberget med Lars Klevstrand og Hege med Rino og Hermund vinkler hver sesong i tekst og toner Evert Taubes vidunderlige musikk-skatt på en ny måte – like sprudlende musikalsk og alltid med overraskende profil.
Det blir ikke sommer uten et besøk i Engelsviken, uten fiskebutikken, uten blåskjell og sjokoladefondant og så Evert Taube ovenpå – reisens mål og mening. .
Når man er av svensk ætt og har vokst opp i Østfold med Strømstad og skjærgården og svenskekysten – ja, så er Evert Taube en personlig og privat kulturarv. Hans poesi og hans musikk er som julesalmer og påskemorgen og 17.mai med nasjonalsang og » Norge i rødt hvitt og blått» . Vel har vi Prøysen og LilleBjørn Nilsen – men de når ikke den svenske trubadour til knærne. Evert Taube var et geni. Og han er min.
For meg er det blitt 14 sesonger ( kanskje juger jeg litt opp?) med besøk i Engelsviken. Hver gang gripes jeg av jublende musikalsk glede, men også av nostalgi og romantikk . Man nynner og synger med – og plutselig er man evig sommer-ung.
Så hvorfor er alltid forsamlingen av eldre årgang? Antageligvis er yngste tilstedeværende i Engelsviken 65 år. Selv har man blitt 80 og noterer seg det i savnet av ung kraft. HVorfor er viseskatten til Evert Taube blitt eldreomsorg? Er ikke de unge og de passe voksne opptatt av seil og sjø og skjærgård samt pampas og Rønnerdahl som danser i nattskjorte over gresset! Rosa på Bal og Anglamark og å kunne ro uten årer? Og å ligge på armen til den man elsker? Det er jo strålende poesi og visekunst!
Visekulturen går i bølger. Den har tidvis vært struttende ung og opprørsk, tidvis med gullkantede Ole Paus og Åse Kleveland med flere. De er der, og takk for det, men i likhet med Bellman er altså Evert Taube av en større og egen dimensjon. Det er derfor man undres over fravær av ny og ung nysgjerrighet og oppslutning.
Noe av det triste ved alderdommen er stadig å få bekreftet at de helter og forbilder man selv har vokst opp med innen kunst og kultur, politikk og samfunn – de aner ikke folk flest lengre hvem er. Snart er det bare Fabian og Enkefruen som husker Wenche Foss. Hvem er Danny Kaye? Det er bare å fortsette …..
Evert Taube har en stor og sterk posisjon i Sverige ( også takket være sønnen Sven -Bertil på 85 år!) Takk og lov for Engelsviken og de utrettelige entusiaster så kan vi nordmenn også leke vi har blomsterkrans i håret og danser med Calle Schewen inn i lyse sommernatten.
De unge blir jo også gamle – rekruttering er bankers. For kunsten er evig skjønn – Evert Taube også.