ER DET SÅ NØYE, DA?

På sparket ble jeg invitert til radio-debatt neste dag. Vi skulle være 3 personer i et panel. Ungdommen var representert med 2 menn fra henholdsvis studentmiljø og kreativt kunstuttrykk med humor og revolt. Selv var jeg vel der som moden kvinne med samfunnsengasjement. ( Gretten, gammel kjærring! )

Vi skulle mene, samtale og debattere begrepet RESPEKT.  Vi hadde 30 minutter til rådighet. Kvelden før hadde programlederen sent på e-post noen problemstillinger og stikkord til oss – for sikkerhets skyld. Men slike panel-debatter går som regel – hvis deltagerne er erfarne i denslags – i fri flyt, etter innfall og utfall. Dog med en betydelig og kamuflert styring fra journalisten.

Ikke vet jeg hvordan lytterne reagerte. Vi ble fortalt at programmet underveis hadde fått veldig mange kommentarer. Tema RESPEKT kan alle mene masse om – så derfor, mente den hyggelige damen som fulgte oss fra studio og tilbake til resepsjonen.

Etter et langt liv som samfunnsdebattant i alle mulige radiostasjoner og TV-studio, i opptak som direkte, har jeg trening i alt og det meste. Både der og da, i grad av kvalitet og viktighet, aktualitet eller det motsatte – omsonst og forbi. Jeg har vært med på alt og det meste, egen suksess og andres fiasko. og omvendt kanskje også -( men det har jeg fortrengt. )  Jeg kan knepene om kleskoder i TV-debatter, om rett rygg og klart blikk og gjerne smil om munnen. Men også seriøsitet når tema virkelig er nettopp det. Da skal man ikke flire på jentungers vis.

Min mann har lært meg regelen om at den som har energien, vinner debatten! Klokt råd som aldri slår feil – hvis man har tanker og ideer som holder mål – må vite. Pludder og vås er katastrofe. Tilbaketrukkethet og veikhet blir ynkelig – da får man holde seg borte. Gode knep er også tydelig tale og godt tempo – ikke for raskt, ikke for treigt.

Jeg har ( smertelig) erfart at man bør vite før man aksepterer invitasjonen, både hvem øvrige deltagere skal være og ikke minst programlederen. Er man trenet i denslags skal man noen ganger avslå, si nei takk. Man vet at man ikke passer inn. Dessverre er man så stolt og glad for å være etterspurt at man nok synder mot dette bud. Noen og enhver av oss kan nevne eksempler på feilslag her.  Huff og huff!

Det er også stor forskjell på programledere. Noen er hektet på seg selv og sin oppfatning av tema og har laget en stram plan for hvordan problemstillingen skal drøftes. Kommer noen av oss inviterte til å svare på tvers, kjenner vi straks at det skulle vi ikke ha gjort! Egentlig lytter de aldri til hva vi sier, men kjører rett frem sin slagplan der og da.

Noen programledere har  trygghet og tilstedeværelse og antenner for samtalen som finner sted. Men altfor ofte kommer  urolig kropps-språk og kalde blikk mot den arme deltager som  holder for lange innlegg. Den røde lampen, klokken som går, tidspresset og kjøreplanen blir så påtrengende at gjestene i studio  blir dårligere og mindre fokusert, de også.

Denne gangen gikk det litt over stokk og stein, vil jeg tro. I hovedsak skyldes det tema, som er stort og meget omfattende. I respekt for tema RESPEKT burde vi ha lengre tid. I tillegg kom vi 3 fra ulike kloder. Ikke at det i utgangspunktet var feil, snarere tvert imot. Men derfor burde vi hatt lengre tid til lengre ressonement og bedre anledning til oppvarmning. For egen del tror jeg at jeg skapte forvirring hos de unge menn fordi jeg inntok standpunkt som for dem var uventet og mindre dogmatiske enn min alder skulle tilsi. Som kinodame i 25 år har jeg trening i å lese ung samtid. Mine meddebattanter hadde derimot mindre trening i å skjønne seg på moderne og nyskjerrige 70+-damer.

Så var det tema RESPEKT.  Det er et utømmelig tema og har vært det til alle tider. Hva har vi respekt for og hva SKAL vi ha respekt for. Skal ung ha respekt for gammel? Skal sterk ha respekt for svak? Vilket verdigrunnlag skal gjelde for fellesrommet, smått eller lite, privat eller offentlig?

I vår tid er respekt for de etiske normer utsatt for press og forandring. Likeledes er respekt for den historiske dimensjon – alder og tradisjon i kraft av seg selv – under samme forvirring og påkjenning. Kjør debatt!  Individualisme og egosentrisitet og deg selv nærmest går som en fanfare i vårt fellesrom – så rike og vellykkede som flesteparten av oss er. Den Store Kosen for meg og mitt, takk. Jeg fortjener å hvile. Jeg har meg selv å takke.

Kunnskapstilegnelsen gikk tidligere fra den erfarne og eldre til den unge og vitebegjærlige. Barnet satt på bestefars fang. Respekt for de eldre hadde sin grunn i det faktum at det var de som  forvaltet  viten og kunnskap som livet der foran skulle handle om.. Nå er det omvendt. Bestefar sitter på barnebarnets fang. Den digitale og globale revolusjon har rullet inn over tilværelsen, kommunikasjon, samfunn og menneskelig fellesskap. Den eldre trenger tid til refleksjon. Det er det ikke tid til. Hui hvor det går!!!!

Skal vi ha et sivilisert samfunn, et humanistisk samfunn må hensynsfullhet og aktelse for fellesskapets verdigrunnlag ligge som basis for menneskene som lever der. Vi må ha lover og regler som skal gjelde. KJørefil for ung som eldre, sterk som svak. Noen må vike i RESPEKT, aktelse og hensynstagen.

Når det er sagt – reglene må utfordres. De skal være av tiden og for tiden. Aksjon og reaksjon,argumenter fra de unge som argumenter fra de gamle. Noen må forsvare – andre må provosere.

LIKEGYLDIGHETEN  er farligst. Alt for mange sier bare  ER DET SÅ NØYE, DA?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>