ER DET OVER NÅ?

Vakre mai. Grønnskjær over bjørk, kastanjer i knopp og blomstrende syrin ved veggen.. Norge er på sitt vakreste. Renere luft. Stillere trafikk. Vi har det så godt – i motsetning til de fleste i alle andre land.

I dag tok skolene imot elever i de øverste klassene. Riktignok i rykk og napp, men likefullt. Studentene må vente, og russen må vente. Og fotballen er rund, men bare for dem der nede på gressmatten. Vi på tribunene, må holde oss hjemme foran skjermen.

Det gjør jo ikke et skvatt at vi ikke kan reise til stedet i Spania eller handle i Strømstad. Man kan faktisk både ha helg og ferie i Norge! Her er alt utrolig vakkert og valgfritt og fredfullt. Polet har ikke kø. Butikkene har hyllene fullere. Vi oppfører oss med antiback og avstand. Og visstnok er alle så mye friskere.

Vi fortrenger virus og smittefare med å følge etterforskning på Lørenskog og ansettelse av Oljefondsjef. Herrene Hagen og Tangen har gitt oss sladder og underholdning over kaffekoppen. I randsonen av ikke-korona-alvor i media får vi muntre nyheter om Kulturministeres hårsveis og hvite dressjakke og elleville utnevninger av Spelemannspris, og trening med fotballklubben Odd. Kan det bli bedre?

Så – er alt over nå? Har vi kommet ut av faren og over i normaltilstand?

Selv har jeg en undertrykket engstelse for tvert imot. At vi kan stå foran en annen pandemi, en dramatisk finansiell krise i vårt land. Og internasjonalt. Oppsigelser og nedleggelser, konkurs og stor, stor arbeidsløshet. Dagens Næringsliv krever uthvilt hjerne og lyst sinn der man ved morgenkaffen leser om vårt flaggskip i olje med milliarder av underskudd – iblandet ledelses-ukultur og intern splittelse. Fortsatt står SAS og Norwegian- fly parkert på Gardemoen som ligger på lur med planene om ennå en gate. Hurtigruten ligger ved kai. Foran Vigelandsparken står der ingen turistbuss med asiatiske turister. KIelfergen og Danskebåten bare sees, ikke oppleves. 300 000 nordmenn er i permisjon/ uten arbeid.

En alltid bekymret mor og bestemor får rapport fra den STORE finansverdenen hvor flere av familiemedlemmene opererer og lønnes og lever sine liv . De legger ikke skjul på at ingen vet hvorlenge og hvordan og hva deretter. Til sålenge forsikrer de gamlemor om at de har kontroll (??) , at de har kloke investeringer (??) og de faktisk trives med utfordringene. Og at de skal vokse av erfaringene . Og bli enda mer kompetente.

Så er det snart ny kl. 16-pressekonferanse fra regjeringen. Den følger man hver bidige hverdag . Og kjenner stolthet og trygghet over myndigheter og ministre. De står der og uttrykker både tro og tvil! Det gir tillit. Den snikende redsel for nytt smitteutbrudd, at man må skru igjen og tilbake – den roer seg ned når panelet og media møtes om siste tall og nye tiltak.

Gudskjetakk for at det ikke er november. Da hadde i hvertfall jeg gått i svart. Takk for lysere netter, Og varmende sol. Og 17.mai til søndag.

Det er ikke over.

Måtte det gå oss vel.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *