Nok en mandagsmorgen i regn. Mai/juni har i år vært en styrkeprøve for oss morgenbadere. Vind og vær, kulde og regn har preget sykkelturen mot Frognerbadet siden 18.mai. For ikke å snakke om distansen fra tørre klær til vått vann.
Vi er en fast gjeng med voksne folk som møtes ved inngangen prikk 7, uansett. De fleste går mot fellesgarderoben, men selv strener jeg mot en gammelrosa benk ved bassengkanten. Den ble gitt i gave til Rosa’s 90-årsdag – hun svømte helt opp til sin høye alder.
Med faste rutiner for antrekk både før og etter, liker jeg å innta benken. Det forlenger friluftsopplevelsen. Himmelen er høy, solen skinner fra tid til annen , og det er korteste vei til oppvarmet basseng. Men veldig ofte er det råkald klesmanøvre.
Men hvis det regner, – og det gjør det jo – så er det umulig å benytte åpen sittekomfort på Rosa’s benk, må vite. For vel kan Frognerbadet arrangere Norwegian Woods med drøssevis av telt og benker .Men bortsett fra den gammelrosa benken, så finnes det ikke et telt for badekåpe og håndkle når det striregner, eller en overbygget sittemulighet for en våt og sliten svømmer. Det er et stein-amfi ved langsiden, men der er alt bare grått og vått.
Det er et stort barne-basseng på Frognerbadet, nedenfor det voksne 50-meters anlegg. Der er et overbygg ved den ene langsiden.! Dit ned går jeg påkledd i regnutstyr og tørt og varmt, for så å avkle meg mitt og stille i badedrakt, briller og hette klar for minst 700metern . Man går med innbitt konsentrasjon opp trappen og ut i vannet. Det er ingen vei tilbake.Det plasker fra oven, det spruter fra fartsfantomer – selv legger man seg i stabilt fremoversvøm i god halv time.
Hvis klokken har stanset, må man telle rundene. Det går i surr etter 3 lengder, men glemmer seg bort. Så da håper man på kollegaer som tar badetrappen, og så vet man at man har gjennomført planen for dagen.
Det er badevakter som passer på. De har heldigvis lite å gjøre med oss morgenbadere. Så de prater seg imellom, drikker kaffe og slenger rundt fra tid til annen. Idag henvendte jeg meg vennlig til en av dem . » Tror du det kan hentes fram et stol eller en kasse fra kiosken deres der borte? Det er så vanskelig for en godt voksen kvinne å kle på og av seg uten en stol, skjønner du!» Jeg hadde håpet hun kunne bistå med litt service i den vakre og våte junimorgen.
Svaret kom raskt: Nei, de 2 stolene må stå der de stod. Dessuten hadde det aldri stått stol ved barnbassenget. Hun måtte ta det opp med sjefen.
Jeg klamret meg til veggen. Tørket meg , ballanserte på meg varme benklær og genser. Men når vi gamle skal ha på sokker og joggesko, da MÅ vi ha en stol!
Takk og lov var jeg alene under overbygget. langs barnebassenget. Det er ikke noe vakkert syn å observere en eldre kropp komme seg tørrskodd stående gjennom tilværelsen.
Damevakten gled forbi sammen med sjefen. Ingen av dem tok notis av påkledersken som klamret seg til bakveggen.
Takk og lov for kafeen over gaten hvor det er pledd og skinn og varmelamper og markise. Grønn te med honning styrker kropp og gir glad sjel.
Imorgen blir det sol! Kanskje !