Noen hadde snakket sammen, og dermed ble jeg spurt om jeg ville være kandidat. Om jeg ville står på listen til stortingsvalget 2013.
Etter å ha levet et langt liv med ektefelle og beste venner som har vært i stats-sekretariater, vært ministre,stortingsreprestentanter, partiorganisasjon og tankesmier og jeg selv sittet i8 år i Bystyre-sammenheng – ja så visste jeg altfor godt hvordan politisk liv og røre artet seg dengang som idag.
Siden politikk er blitt et yrkesliv mer enn et tillitsverv, så visste jeg umiddelbart at jeg burde si nei takk. Jeg er i en alder hvor læringskurven ville bli så langvarig bratt at jeg først om kanskje 4 år ( i en alder på over 80) kunne levere tilbake og gjøre en proffesjonell innsats. I moderne politisk liv har man ingen myk og vennlig innkjørings-periode for voksenopplæring på mer enn noen sommer-måneder og noen helger med intensiv-kurs. Nei, her krevdes det kompetanse og innsikt fra første valgkampdag. Med mediakjør og meningers mot.
Jeg visste for vel at jeg var blitt utenforstående, for gammel, for bakpå . Å ha meninger om mangt holder ikke. Politikk er å kunne, ikke mene. For så å ville og handle.
Samtidig er det slik at jeg ustoppelig sloss i skrift og tale for at folk i Den Tredje Alder SKAL delta i alle fellesrom, også i storting- og regjeringsrom. Da kunne jo ikke jeg si nei til å stå på listen! Nekte å delta som kandidat, i hvert fall ! Jeg sa ja takk.
Dermed ble jeg huket på og inn. Så der satt jeg da bakerst i salen på opptil flere kandidat-treff innledningsvis og konstaterte umiddelbart at jeg ikke hadde noe på stortingsplass å gjøre. Selvfølgelig.
Foran meg i salen satt en storartet forsamling av ung kraft, ung ærgjerrig energi, rykende oppdatert kompetanse, fremragende selvsikkerhet og målrettethet. Det tok meg to møter før jeg åpent stod frem og innrømmet egen begrensing. Men jeg ville gjerne bli brukt som liste-pynt eller liste-trussel( ? ) nederst på rekken av nevnte navn.
Vi eldre i samfunnsliv og politikk må være ADEKVATE. Det holder ikke å være eldre, å være klok og tankeful, være reflektert, ha tung og rik livserfaring. Vi må være SAKSORIENTERT, ha et prosjekt, en relevant politisk agenda ut over ; » nå må eldre mennesker være representert på Stortinget!».
Men når det er sagt; de unge må inn i politikk, men de eldre må også bli sittende. Men bare hvis de holder seg evig åpne, nyfikne og reformvillige. Et sunt demokrati, en spenstig debatt og et sivilisert, moderne samfunn kan bare ledes og leves hvis bred erfaring brytes med utålmodig tro og styrke.
Så begge deler, takk.
Det var likevel synd at du ikke kom høyt opp på listen. Men enda verre at det ikke var med noen andre som har all den livserfaring vi har samlet opp, og som kunne få med i politikken de behov som melder seg ettersom alderen krever sitt.