EL-SPARKESYKKEL-ANSVARET

Det eneste tema som denne sommeren får oss til å mene noe sterkt og hemningsløst – er el-sparkesykkel-fenomenet. Det er ikke en dag, ikke en lunsj, ikke et treff over glasset eller kaffelatten hvor ung og ( særlig) gammel ikke tenner på bruk og særlig missbruk av disse to-hjulingene. Facebook og twitter, nettsider og nærtv og radio er stadig fulle av stemningsrapporter om både jubelbruk og det motsatte. Vi fnyser og vi skremmes, men massene forføres av denne utvilsomt morsomme måten å ta seg frem på.

Selv har man ofte misunt dem som behersker dette 2-hjulsfenomenet. Det ser så gøy ut.! Men som bilist og syklist har man også blitt redd for å bevege seg i byen hvor det myldres frem på kryss og tvers av disse frydefulle trafikkanter.

Derfor har man da deltatt på sosiale medier opptil flere ganger om farer og ansvar, Og der har man etterlyst regler og styringsvilje og hvem som burde ta grep – politikere eller utleiefirmaer.

El- sparkesykkel har kommet for å bli. Man får ikke ånden tilbake på flasken. Men antall og bruk har jo gått over stokk og sten. Det virker som om hverken land eller by styres. Kommersen har overtatt. Først når legestanden nå har kommer ut og frem med skrekkelige takk for skadde i trafikken såvel de på stå-sykkel som fotgjengere – så har alvoret blitt satt på dagsordenen.

Samferdselsminister av i går og idag må stå tilrette. Byrådsledere og ordførere landet rundt får så det passer. . Hvorfor blir det ikke bedre regulert og det umiddelbart ? Nå varsles det om vernet sone og forbud mot å sykle i fylla, om mange mindre i antall og ikke minst bare en bak rattet. Kanskje også aldersgrense. Og påbudt hjelm . I skrivende stund er det myldrende bruk på kryss og tvers og bare juli! Nye regler kommer først i september. Gudene vet hvor mange som blir ødelagt og innlagt, plastret og bandasjert i sommermåneden august og frem til høstglatte gater og fortau.

Her sitter man på sin balkong. Det kommer 3 flotte unge kvinner på hver sin el-sparkesykkel, glir forbi på fortau i full fart og frem foran leiligheter der borte ( hvor forøvrig ministrene bor) hvor stanser de, taster seg ferdigbrukt og går inn. Men samtlige farkoster står bare midt på fortauet slik at trillevogner og vanskelig-spaserende må baute seg forbi. De unge kvinnene var sikkert både flinke og flotte og rette i ryggen – men helt uten tanke på å hensynsfullt parkere. De er helt typiske. hverken småkriminelle eller bortkomne.

Slik er det blitt. Alle tenker på seg og sitt. Vi lever i selvrealiserende samtid ikke minst i trafikken. Vi går med høregreier på ørene, med mobil i hånden, vi sanser hverken mennesker eller trikkelyder eller bylarm. Også i skog og mark er vi inne med vår lyd i hodene.

Derfor er bruk av el-sparkesykler et eklatant bilde på fravær av fellesskap og solidaritet i fellesrom. Hverken styrende politikere i by eller i land vil kunne regulere , begrense, bestemme over denne individualisme som preger vår tid.

Ansvaret for el-sparkesykkelbruk ligger hos hver og en av oss.

Ferdigsnakket.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *