Man hadde lest begeistrede anmeldelser. ESAU OG JAKOB i regi av Kjetil Bang Hansen og med Svein Tindberg på scenen – den forestillingen ville man oppleve.
Så startet søket etter billetter, dag og tid og STED! Trodde selvsagt at det var enten Det Norske Teater eller Nationaltheatret siden regissør og skuespiller er hjemmehørende der, skulle man mene. . Å nei! Det var et teater som het Victoria – trodde man. Det var feil. ( Det er nemlig en scene på Karl Johan med det navnet) Man slo til med mobilen og fikk 1881 – som satte oss over til et produksjonsselskap Victoria. Ingen svarte der.
Som nær venn av Kjetil Bang Hansen og hans hustru ringte jeg deres hjem Ingen svarte der heller.
I desperasjon og fordi jeg vet de tar telefon på Nationaltheatret – slo jeg nummeret dit. Presenterte meg og straks startet en vennlig forvirringen om hvor i all verden ESAU og JAKOB ble vist. Den hyggelige damen viste seg å kjenne noen som kjente Tindberg og som etter en stund ringte tilbake for å fortelle – STORSALEN i Oslo Staffeldtsgate 4. Aldri visste man at det der var en sal for scenekunst.
Men man var på sporet! Nå er det slik at denne damen er avhengig av assistent, rullator eller krykker. Derfor må man snakke med noen !!!!!! når man skal kjøpe seg billett til en teateropplevelse, man må ha klar oppfatning om løypeforholdene når man skal oppsøke kulturhus av alle slag.
Det er ikke mulig. ( Bortsett fra Nationaltheatret!) Man googler i vei, finne mangt og meget , man taster seg til et Ticketmaster av ymse slag. Der står det intet om tilgjengelighet for folk med bevegelses-besvær. Intet om trapper, heis, og gangavstand. Ikke om ledsagerbevis. Mange kulturhus har klare kart over selve salen og rad og rekkefølge. Men alt er digitalt ! Og forutsetter ikke bare unge fingre på tastaturet, men også et ungt sinn og oppdatert kunnskap om» stammespråk» i den digitale verden.
27.april kl. 18 er siste forestilling før Tindberg drar på turne. Man må ta en rask avgjørelse. Kanskje kan jeg ringe Storsalens vaktmester ( finnes slike?) og forhøre meg om transportetappen . Kan kanskje ta en studietur med bilen ( også snart umulig) for å finne hvor langt og hvor lenge det er til målet – utvendig sett.
Det enkleste ville være at Kjetil og Svein kommer hjem til meg. Starter turneen på Gimlehøyden . Garantert fullt hus og hage i aprilkvelden.
Følg med!