DE VISE KVINNER OG MENN – HVOR ER DE?

Det går et stille tog av de eldste i samfunnet. Det blir flere og flere av dem. Det står om dem i avisene fordi de nettopp blir så mange, men enda verre – de er til bry og besvær. Ikke bare for sine nærmeste, men for fellesskapet.

Alder er kropp. Det blir så mye kropp etterhvert. Fra 80 år viser all statistikk at kroppene må mer og mer repareres og korrigeres. Hofter og knær må fornyes, piller og lege- besøk øker, pleie og omsorg er en vekstnæring. .

Det er hva media skriver om. Alarmsnoren kuttes av, badevannet skoller pasienten, middagen serveres senest klokken 16, og fortsatt slår man seg løs med grøt på lørdagen.

De eldste samles i senior-akademier og til foredrag i Seniorsenter og for ikke å snakke om seniorkino og teater og kafe. Det tilrettelegges for elve-cruise i garantert rolige farvann. Og det levende kulturlivet leves av oppegående eldre kvinner og menn – de fyller saler og kirkebenker og gallerier. Takk og pris.

Så har vi frivilligheten. Uten den stanser Norge. Der gjør de eldre strålende innsats for andre eldre. Hugger ved og henter og bringer.

Mest av alt er eldre besteforeldre. Velsignet være. Men spørsmålet er om den travle storfamilien lytter og lærer til den erfaring og klokskap som bestefar og bestemor helst og så gjerne vil dele med sine nærmeste. Mye tilsier at idag sitter bestefar på barnebarnets fang . Den digitale revolusjon preger de tusen hjem hvor alder og visdom dermed blir kastet ut av sentrifugalkraften fra fremskrittets taster og skjermer.

Men i fellesrommet, i den offentlige debatt, i den store samtalen : hvor er de vise kvinner og menn? Samtalen om alt fra vindmøllekraft til flyktningesbarn, fra klimaskifte til byplanlegging, fra eksamensnerver til Solskjær – hvor ofte og sterkt deltar de kloke og erfarne ? Bare i kraft at de nettopp har livet lenge og har perspektiv på tema og utfordringer.

De fleste media passer vel på at ungdom skal sitte rundt bordet. Egne sider og egne aviser, sogar. Typisk eksempel er en debatt om morsrollen/farsrollen og ansvar for barn i oppvekst – da blir aldri de eldste invitert til å mene ( da IKKE som besteforeldre) . Som om vi ikke er foreldre til vi går i graven? For egen del er min morsrolle som 80åring vel så sterk i sjel og sinn for en oljedirektørdatter som dengang da for en skolepike eller student.

Når ble de vise , de kloke, de eldre invitert i panelet for å gi tilkjenne sine refleksjoner på DAGENS virkelighet.

I mangel på alderdomskultur burde redaksjoner og konferranseansvarlige og tema-arrangører ALLTID være seg bevisst å ha tilstedeværende, aktive samfunnsdebattanter med ERFARING som den viktigste kvalifikasjon , eldre mennesker med evne til å sette tingene i perspektiv. . (Og da snakker vi ikke om tema som pleiehjemspolitikk og eldreomsorg og sykehjemsplasser-nemlig!)

Hvor er De Eldstes Råd ? Kan det være Høyesterett ? Kan det være Regjeringen? Kan det være Bispekollegiet?

Det skulle man tro.


Én kommentar til «DE VISE KVINNER OG MENN – HVOR ER DE?»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *