DA VI RINGTE HJELPEMIDDELSENTRALEN!

I flere år har sengen fra Hjelpemiddelsentralen stått på vent.  Pasienten har forlatt møbelet i heimen, og alene-hustruen har kviet seg for å ta avgjørelsen om å erstatte den delen av dobbelt-tilværelsen med noe nytt og bedre og mer egnet for generøst, stabilt sideleie for eget natteliv.

Men plutselig kom både våren og varmen og bestemmelsen; ny seng inn – gammel seng ut! Vi syklet til butikken. Vi kjøpte oss en etterlengtet variant  – stor nok i tilfelle det kom et menneske på besøk  ( barnebarn!) .Vi løftet røret til Hjelpemiddelsentralen i Oslo for å gi beskjed om å hente det brukte monsteret med flere gear opp og ned for dermed å rede plass for dyr og deilig  innkjøpt bredseng.

Siden det var tidlig morgenstund, kom vi raskt i kontakt med en ung medarbeiderske. Vi fikk forklart poenget, oppgitt fødselsnummer og navn og adresse. Så langt var vi i full forståelse med hverandre om sakens innhold og hensikt. Riktignok var det ikke notert ved sentralen om en bedre madrass som selvfølgelig var en del av sengen. Den hadde vi av private penger ønsket å anskaffe fordi mannen i huset fortjente det aller beste underlag mellom seg og heve-senke-sengen på hjul. Pleiehjelperne skulle ha et riktig  arbeidsredskap for å betjene en hjemmeboende, trengende ektemann i seng. Så madrassen fikk bare bli med på lasset, insisterte vi over telefonen. Da merket vi at kvinnen på sentralen fikk noe uro i røsten. Å ta med en madrass som ikke stod oppført på skjema, skapte forvirring. Men i munter tone mente vi at det var da bare å gripe anledningen til å hente tilbake et fullstendig sengemøbel, likegodt. Det ble vedtatt. Det var visst greit, tross alt.

Men så ble det alvor!  Vi spurte da om vi kunne få en dato for avhenting slik at «kysten var klar»  på soverummet for en nyinnkjøpt luksus-bred-seng av fineste kvalitet. Soverommet er riktignok både stort og luftig, men dog ikke plass til 2 dobbeltsenger. (  En sliten enkelseng skulle ut samtidig med hjelpemiddelsentralens utlånte.)  Vi hadde fått antydet 4 uker på bestilling av nytt inn, derfor ville vi ønske 3 uker på å få gammelt ut.

Damen på kontoret sa at vi ville bli oppringt når det nærmet seg!  Vi slo innpå at det da ikke måtte ta for mange dager. Kunne vi få en cirka-dato? Kunne vi få ringe transport-kontoret selv?

Svaret var prompte et nei. Oslo Kommune ville ringe!  Hallo?  Oslo Kommune, antydet vi ,var nå alt fra kloakk til skole, trikk og sykehus.  Det var da et kontor som Hjelpemiddelsentralen ga videre beskjed til om vår låneseng på Gimle som skulle ut og vekk og dermed pr. bil?  Kunne ikke vi få et navn på ansvarlig person som sendte sine sjåfører i oppdrag?

Svaret var igjen et nei. De hadde ikke lov til å oppgi verken navn eller nummer!!!  Det var strengt forbudt. Oslo Kommune ville selv ringe oss, var den bedstemte beskjed. Vi kjente litt på både Kafka-følelsen eller Albania-politikk.

Muntret spurte vi om ikke den unge damen selv hørte hvor dumt det lød. Men, det var nei, der også.

Vi har lang trening i å sloss med Vesenet.  Vi har imidlertid lært oss å velge hvilke kriger vi skal ta. Og hvilke vi skal bare la ligge. Vi vet også at lystig  morro som oftest avvæpner personen på andre enden av telefonen.

Siden våren var kommet og ny seng bestilt, var vi glade og avslappede til sinns. Vi spurte om det ville ta 2 dager, 2 uker eller 2 måneder eller kanskje 2 år. Vi ble forsikret om at det ville gå raskt. Oslo Kommune ville ringe oss.

Da så!

Om noen lesere glir forbi vår lille hage på Gimle, vil dere kanskje se en seng fra Hjelpemiddelsentralen stå pent parkert på gresset utenfor soverommet i påvente av Oslo Kommune.

2 kommentarer til «DA VI RINGTE HJELPEMIDDELSENTRALEN!»

  1. Jeg også har en seng, på hybelen, i kjøkkenkroken. I 2003-4 gjorde Oslo om sine bydelgrenser. Siden har ingen ansvar for noe. Vi må spise stående og bruke senga som avlastning og bord. Vi er ikke noe verdt, derfor. Det er Oslo komune! Og hvem orker sloss når en har handicap… Føler med deg 😀

  2. Kanskje de kommer når de oppdager hvilken makt sosiale medier kan ha? Apropos Nord-Afrika og Midtøsten.
    Men hvem blir ansvarlig om sengen stjeles før det kommer en Transport og henter den?

Det er stengt for kommentarer.