Det har vært fest på slottet! En prinsesse har blitt feiret . Skulle bare mangle at ikke man samler familie og venner til glad markering av lykkelige 40 år.
Selv bor prinsessen i stor villa i Lommedalen med ektemann og skjønne barn. Der ville det nok vært god nok plass for skikkelig bursdagslag omringet av vakker natur og fjerne naboer. Men prinsessens foreldre – altså kongeparet – hadde ønsket å feire glad-dagen i palassets saler.
Vi vet alle at Kong Harald er veldig svak for sin datters varme smil og latter. Han vet sikkert ikke hva godt han kan gjøre for henne, og dermed lå det kortene at skulle 40årsdagen hennes feires, ja, da åpnet far salene for den store festen.
Selv er vi både for kongedømme og for at man feirer det som feires kan. De kongelige har plikter som krever tilstedeværelse i gode og onde dager. Flomlyset står på, media fotfølger dem på røde løpere, på tribuner og talerstoler, på kongestoler i front til alles påsyn og under kirkehvelv når sorgen knuser . Det er dem vel forunt å kunne arrangere private familiefester på slott og i saler slik de selv ønsker og til egen jubel og lykke for seg og sine nære.
Den kongelige familie er jo ikke i stort antall, skulle vi mene. Så dermed måtte en gedigen markering av 40årsdagen ha påfyll av stor venneflokk, naturlig nok. Siden gjestebudet skulle finne sted i Det Kongelige Slott, var antrekket galla med florlette gevanter, silke og fløyel og herrer i korrekt smoking. ( Lite med bunad – så vidt vi kunne se! ) Glade og forventningsfulle unge gjestepar ankom i rekke og rad. Hemmelighetsfulle brakte de gaver i stort format med ditto sløyfer og glanspapir
TV, presse og fotografer hadde stilt seg opp i flokk og rad for å følge de meget kjente venner av jubilanten. Og hennes ektemann! Ekteparet er begge utagerende unge mennesker i yrkessammenheng – hun som studieveileder og forfatter, han som enda mer forfatter, ja dikter, må vite med nettopp utgitt roman i kortformat. Deres omgangsskrets er omfattende og da i landets kjendismiljø. Så det var ganske naturlig at media hadde fått med seg storfesten og stod klare der og da.
Så langt gikk alt strålende lystig og lett. Alle hjerter gledet seg.
I gode, gamle dager hadde de kongelige sine personlige venner og nære som alltid ble invitert til private markeringer i private gemakker. Vi andre så dem så vidt der i bakgrunnen, ankomme i vanlige biler og bak lukkede vinduer. Noen glade herrer satt i seilbåten med ditto antrekk for å glede seg med Majesteten i både vind og vær. Kunstinteresserte venninner gled korrekt langs veggene i gallerier ved høytidelige åpninger samamen med Dronningen. Noen av oss fikk små hint om bridge-kvelder på slottet hvor kongen hadde hygget seg med danned selskap som stilt og rolig forlot slott og drott i tidlig kveldstid.
I Oslo handler vi klær av kongelige barnebarn uten at det noen gang forekommer det minste hint om hvordan og hvorfor den nære familie ter seg eller har seg.
Så sitter vi i heimen en fredagskveld og opplever på TV at den nylig avholdne 40årsfesten til prinsessen blir gjenstand for uhemmet utlevering av de ganske så private gledesstunder bak slottets fasader i overnevnte anledning . TV-programmets vertsfolk hadde nemlig vært med på festen og hadde funnet det overvettes interessant (og salgbart !) dermed å invitere artister som hadde deltatt, og endelig ektemann og svigersønn som selvsagt hadde hatt enorm glede av å arrangere mangt og meget for å overraske sin skjønne hustru, prinsessen selv.
Dermed gled man over i småsnakk og pludder om hvem av gjestene som hadde danset jenka, hvem som hadde blitt de siste, hvor FANTASTISK det hele hadde vært. Vi kunne samme dag i tabloidavisene også lese at de samme elleville gjester hadde stjålet med seg glass eller hva det nå var, som minne om slottsbesøket – noe de skrøt på seg som et trofee. Jubliantens stolte ektemann gikk videre med å fortelle om Sonja’s ( ikke Dronningen ) imponerende naturglede og kommentar til hans egen naturlige kroppsbeherskelse i rusket terreng.
Nå må vi stoppe oss selv i nærmere referat. Det var pinlig og uverdig, småsnuskete både i form og innhold. Det ligger oss likefullt sterkt på hjertet å bedrøvet fremhevde at unge, fremadstormende, nære venner av kongehus og kongelig familie så raskt som mulig finner frem til fremmedordboken og slår opp ordet DISKRESJON.
For vi vet inderlig vel at presse og media går sin egen vei i å ønske avdekke, INFORMERE oss alle om det viktige her i verden og ikke minst hvordan statsoverhoder og deres nærmeste familie forvalter seg selv og sitt.
Men hvis vi ønsker respekt for kongehuset og den viktige oppgave de har pålagt seg selv og oss alle, så bør vi utvise både takt og tone i omgang og omtale. Har vi vært så heldige å få invitasjon til å sitte ved kongens bord, ja, så bør vi jo ikke stjele verken sølv eller krystall for å minnes anledningen, sier nå vi! Og heller ikke skvaldre om dansen derpå i Senkveld i TV2.