CIVITA – FROKOSTMØTER – mitt sensommerlivs studentersamfunn.

Alderdommen er rik på refleksjon og ettertanke. Har man helsen både i hodet og bein, kan man søke seg til kilder for kunnskap og påfyll utenfor den gode heimen.. Da blir alderdommen ikke bare å stirre i bakspeilet, men også å se inn gjennom frontruten.  Og man får tilbake sin livs-appetit og kjøreglede.

Det ligger i den menneskelige natur å kjenne på skepsis og tvil når man har levet lenge og erfart at slett ikke alt går oppover og fremover., nei. Ungdomstiden var fyllt av sterk optimisme og mot. Som eldre vil man gjerne tenke seg om både lenge og vel. Erfaring blir til tretthet og metthet. Man minnes og sukker i godstolen over at alt var nå så mye bedre før.

Som student ble det rike år på lærdom . Først og fremst gjennom studier og forelesninger. Men fremfor alt ble man formet som samfunnsengasjert menneske i møte med Studentersamfunnet og for egen del – Minerva-kretsen og Den Konservative Studentforening. Slikt kunne det  forøvrig bli ekteskap av, også.

Å sitte under et kateter, å lytte til professorer og forskere, å møte store personligheter og noen mindre med, å være tilstede under konfrontasjoner og debatter mellom politiske motpoler, med internasjonale gjester, med ånds- og kultur-krigere- det ble lykkelige studenter-år som kom til å prege det videre liv både personlig,privat og offentlig.

Det Norske Studentersamfunn gikk i frø, det ble over og anderledes og bortgjemt. Det ble Bystyre og kommuneverk og avis-spalter.

Som yrkesaktiv hadde man rukket opp hånden og tatt på seg en lederrolle i fellesskapets kinokulturelle tjeneste. Det gikk fort i svingen, men sulten som man var på lesning og lærdom, tok man til seg litteratur og media og kunst og kultur pluss tankegods gjennom ektevenn og andre venner ,nettverk, egne ungdommer og andres med.

Så ble man avgått og forbi og man trakk seg tilbake til en skrivehule hvor man lot seg trykke i bokform mellom to permer. Berikende reiser til talerstoler i vest og nord og nedover ga meg landet  mitt til  mer enn Oslo vest.

CIVITA  ble en velsignelse i min alderdoms høst. På samme måte som Kristin Clemet er en ekte og stor politiker FORDI hun ikke er valgt politiker , så er CIVITA’s frokostmøter landets fremste «studentersamfunn»  i moderne tid. Det er åndslivets  ledende Tenketank. Der møtes høy som lav, høyrefolk som venstrefolk, ung som gammel, travle folk som de med evig ferie, forskere som studenter.

Paneldebattene er overraskende både i form som innhold, uforutsigbare og utfordrende  og krevende både de talende og de lyttende Forsamlingen preges av rekrutter fra gammelt som nytt innen det samfunns-tema som er gitt for anledningen. Det er stram regi på møtet mellom podium og sal.

I  det ganske land langt fra Christiania’s merkunderlige restaurant i Stortingsgaten vet samfunnsengasjerte mennesker hva og hvem og når CIVITA har sine frokoster. Nettverk er underverk. Alle er med!

Vår-semesteret er avsluttet. Alle vi som har spist av frokosten, vet hvor vi denne sommeren skal finne åndelig føde til så lenge – vi skal gå til boken!

Idag morges fikk vi professor Fergusson til morgenmaten der han annonserte sin biografi om Henry Kissinger! Mens vi venter, finner vi han hos Tronsmo. Eller på amazon.com.