BYLIVET OG OSS GAMLE.

Aftenpostens kommentator Nazneen Khan- Østrem etterlyser idag treffpunkt hvor gammel og ung møtes i Oslo. Hun har bodd i London og reist om kring der ute. Paris og Roma og Barcelona. Der spiser og lever folk ute i alle aldre. Drikker gjør de vel også.

Det gjør ikke vi i Oslo. Ikke så synlig og åpenbart og så naturlig.

Hva skyldes det, mon tro? Hun peker på utbyggere, på eiendomsbesittere og ikke minst på restaurantbransjen selv. Spisesteder legger ikke tilrette nok for oss gamle. Ikke er det toaletter nok (!) , ikke er det flatt nok, og lydnivå er for høyt.

Jeg har nettopp selv vært i Roma, jeg også. Og denne gangen mer på gateplan og i folkemylderet blant folk flest, ikke bare turister, der dere vet. I bydelene jeg aldri før har besøkt nå med en guide og sjåfør som var innfødt og viste meg upretensiøse og privatpraktiserende familiekafeer og restauranter, butikker og barer og frodig hverdagsliv hvor eieren selv ofte var gammel som meg. .

Mylderet var like meget unge som eldre, ulike typer mennesker. Derfor fungerte byen som selveste Aristoteles vekta ( i følge kommentatoren ) Min familie og jeg inntok lunsj og middag på diverse restauranter hvor jeg som 83åring slett ikke var den eneste aldrende gjest.

Det har kommet en rykende fersk dansk bok GUD ER ITALIENER av Eva Ravnbøl . Hun har bodd i Roma i 30 år som journalist. Den har jeg nå slukt – den er så god! I boken har hun et eget kapitel hvor hun skildrer dagens eldre i Italia – hvor de nyter stor respekt! De er involvert ikke bare i familiens gjøren og laden, men de deltar i bybildet, møtes med hverandre og naboer opp kafeer, barer og restauranter. Og i butikken, på torget. Og nettopp i verdensbyen Roma!

Siden også moderne italienske familier er utearbeidende kvinner og menn, så har det blitt mer og mer utbredt at man ansetter en » badante». En privat hjemmehjelper som gjennomsnittsfamilier har råd ti. De finansierer sammen og med den eldre denne ordningen. I Roma ser man eldre kvinner og menn med sin assistent ute i bylivet hvor de triller rullestol, hjelper folk med gangbesvær som meg , går turer, gjør innkjøp, steller i hjemmet for øvrig og ikke minst konverserer og holder den eldre med selskap.

Unge og frisk reiser seg naturlig på buss, hilser høflig på den eldre – både i store og mindre fellesrom er den eldre hedersgjest. Det er tradisjon. Også i urbane strøk.

Akk ja – slik kan vi fortsette. Hva gjelder bylivet i Oslo spesielt, men sikkert i landet forøvrig – vi nordmenn har nemlig ingen sterk urban tradisjon og kultur. Vi drar på hytta, i Oslo skal vi hjem ( Sarpsborg, Bodø og Risør .. selv om vi har bodd i Oslo et helt liv ) og vi skal ut på tur!

Vel – mye har virkelig forandret seg hva gjelder uteliv i Norge. Kaffelattekultur og barer og stappfulle restauranter, Men Aftenpostens kommentator påpeker med rette at det er synlig fravær av den grå gerilja ( grå gull, kaller nå jeg oss. )

Jeg vet om flere vannhull i byen hvor jeg møter venner i høy alder og SAMTIDIG er med yngre mennesker ved nabobordene. Å delta i byliv og samfunnsliv når man er i alderdommen, er faktisk opptil hver enkelt av oss. For det gjelder å legge en plan – innse i god tid at sannelig skal vi bli gamle! Komme seg ut og avsted. Gjerne med hjelp av andre.

Sier med Woody Allen ( fritt omskrevet ) » Du kan greide alt så lenge du kan gå på Theaterkafeen ).