.Det har vært stille om bestemor. Det skal vi være glade for. så lenge det varte.
Hun har nemlig blitt tatt for gitt. Men akk og ve – nå finner bestemødre seg ikke det lengre. De skal ha seg frabedt .
Bestemødre er ikke lengre hva de var. De sitter ikke hjemme og har på forkle, lager tradisjonell middagsmat, har tykt og grått oppsatt hår og bred favn når de små barnebarn kommer på besøk. Ikke bor de de rundt hjørnet i kårstue heller. Kanskje bor de der de alltid har bodd, mens familien ellers bor over alle hauger.
Bestemødre er følelig ikke lengre hva de var. Og har vel heller aldri vært det.
Bestemødre går til jobb. De er kanskje nyskilte. De reiser og farter. Golf-ferie og storbyferie. Dessuten er det dine besteforldre og mine besteforeldre. Knus kjernefamilien.
Våre barn hadde to bestemødre som var helt ulike. Den ene var nok mer i sin blomsterbutikk enn stellende og nær barnebarna. Smart og skarp og trofast tilstede Den andre var eiegod og til uvurderlig hjelp og trøst , klok og trygg. Og hadde tid som pensjonist.
Nå er det besteforeldre som skal ha seg frabedt å faktisk være besteforeldre. De vil som nevnt ikke ha det som gitt at de skal stille opp for de små når dagens travle foreldre trenger dem.
Til det å si er at vi får de besteforeldre vi fortener. For det første bør nok de unge foreldre skjerpe seg hva gjelder å ha det travelt. De må prioritere, si nei til turbulent sosialt liv, De skal jo være i sirkulasjon , må vite.Ambisiøse statuskrav med hytteliv og friluftsliv og følge trender og krav. Og om barna ikke har et livlig sportsliv og bursdagsliv og skolearrangement fra før, så har foreldre en tendens til å ha krav selv til vellykkethet i og utenfor skoleporten for sitt avkom.
Det er rett og slett synd at vi ikke velsigner å få barnebarn . Det er på mange måter livets mening. Vi som er så heldige. Selv opplevde jeg dyp lykke som kom til meg i en alder hvor det meste av fremgang og hell var noe man måtte jobbe seg til. Når barnebarnet kom , opplevdes det som ren » ufortjent» jubel.
Så begynner ønske og krav og plikt og kjærlighet. Til det er å si at det er som livet selv. Slik vi lever og prioriterer . nå som før.
Men det er andre tider. En ting er imidlertid sikkert – foreldre bør få barn mens besteforeldre ikke er for gamle! Vi orker mer bleieskift og nattpass og henting og venting i en 60-årsalder enn mot 75. Få barn så fort man kan! Før all praktisk planlegging av møbler og bil!
Viktig moment er også det faktum at ungdom lever digitalt , er på plattformer og nett så bare på noen år har besteforeldre blitt helt bakpå. Dette skaper avstand mellom generasjonene. Og de unge i familien er mer reisevante og globale på alle måter.
Så der sitter bestemor som i sin ungdom kom så langt som til Strømstad. Mine barnebarn har vært jorden rundt
.Og at influensere for dem er langt mer interessante enn å følge .
Bare et godt råd til besteforeldre – gi de unge i arv – RESPEKT. Uanset nærhet eller avstand. Lykke til. Også for bestefar!