ARBEIDETS DAG

Det er ingen tvil – AP og fagbevegelsen har eiendomsrett til 1.mai. Men de har ingen rett til å forlange  enerett også til SOLIDARITET . Selv har jeg vokst opp med foreldre som jobbet dag og natt for fellesskapet  og for å skaffe oss en trygg oppvekst. De var arbeidere så godt som noen. Min mor tok 5 dager fri og ferie ellers forlot hun aldri sin blomsterbutikk. Min far gartneren hadde 10 timers arbeidsdag før han jobbet i butikken.  De deltok i småbyens sosiale og kulturelle samrøre i fest og hverdag og bodde trofast og trutt i det fellesrommet hele sitt liv.

De var og ble høyrefolk.

Kundene ( og levebrødet) var både hverdagsborgere ,arbeidere og fagbevegelse , men  også ingeniører og selveste generaldirektøren. Blomster skulle selges til alle lag , ved  liv og ved død.Derfor hadde mine foreldre respekt for og fikk respekt fra alle lag , alle klasser. Det var slik vi vokste opp. Vi flagget ikke 1.mai, men vi hadde dannelse nok til å hilse flagget der det ble heist.

Som høyrefolk praktiserte vi solidaritet, solidaritet med felleskap og fellesrom.

1.Mai har innhold og mening for oss alle. Den Historiske Dimensjon skal og bør være en bauta i vårt demokrati og vårt samfunns utvikling. Ved Arbeidets Dag bør både de som deltar, som kjenner seg hjemme i protest-tog og demonstrasjoner, på talerstoler og med røde flagg og faner  – sette sin bevegelse inn i en historisk sammenheng. Og det gjør de – for det meste.

Og vi som bivåner Byrådsleder og Partiformann på talerstoler og lytter til budskapet ,  ser på togene – vi bør sannelig se inn i den tradisjon og den rettferdige kamp som de markerer.

At FrP hoster opp mot-rop på 1.mai , det setter farge på dagen. I et større perspektiv spiller det liten rolle. Det er liksom en annen måte å rake plen og pusse båt på.

Gudskjetakk for at vi kan være dypt uenige, at vi har kampsaker vi kan demokratisk kjempe for.  Men skal en sak ha fremgang, skal samfunnet vokse  – så bør bakteppe alltid være Den Historiske Dimensjon. Opp mot det – vil det vise seg om fremskrittet går fremover, om ideen og saken skal få  varig kraft og mening.

Også for andre enn oss selv.