Dessverre – må bare ha sagt det. Sånn er det blitt.
Enkefruen på 81 år – naturlig nok – har ikke lengre tro på at alt går oppover og fremover . Og har man levd under en hel verdenskrig, vet man at det gjelder å hamstre bokser med Viking-melk, ha kaniner i bakgården, kjøkkenhage og bake eget brød. Utenlandsreisen gikk til Strømstad. Og sommerferier med tog til besteforeldre på Kornsjø eller tante på Rena. Sånn var det før.
Nå blir Kenya-safari i Påsken avlyst. Og slalåm-paradiset i Sveits er stengt. Ikke skal vi fly. Det går ikke tog til Europa. Bare til Gøteborg.
Min fysioterapeut morgen-meldte idag at hun måtte bli hjemme med sykt barn. Og kan ikke piske Enkefruen til bedre kropp. MIne skolebarnebarn må aktiviseres i heimen fordi idrett og annen moro er avlyst. Og det er like før at skolen stenger. Farmormoræus skal visstnok vernes mot smittefare og holdes unna. Ikke for det – deres fritidsinteresser er innendørs det digitale univers på store og små skjermer – farmor trengs ikke der.
Kolonial -varer som sendes hjem, tjener massevis av penger. Men snart må sjåføren passe sine hjemmeværende skolebarn. Så bilen kan ikke komme. Og det er like før butikkene blir stengt.I tidligere tider hadde man hjemmeværende mødre. Bare nevner det.
Unge mennesker må ha tro på fremtiden. Unge mennesker skal ha kraft og glede og MOT. Nå røyner det på. Nå går jo ikke verden fremover. Det skal bli værre. Hvorfra skal nå hjelpen komme?
Den struttende individualismen , mangel på gammeldags borgerånd og solidaritet gir mangel på tilhørighet Vi bor ikke lengre år og måneder der vi bor. Vi reiser.
Fravær av alderdomskultur og dyrking av struttende skjønnhet og ungdom gir fravær av respekt for tradisjon, erfaring og det historiske perspektiv. Det er arven vi har gitt ungdommen. Vi får nemlig den ungdom vi fortjener.
Enkefruen er President i Bekymrede Mødres Forening. Min bønn til Vårherre og alle gode krefter – ikke ta fra de unge MOTET. Karen Blixen sa at den egenskap som var viktigst – det var å ha mot. Deretter evnen til å elske et annet menneske , – og så humor!
En likegyldig Tv- serie handlet om en jurist og karrierekvinne hvor alt gikk helt galt. Ekteskap og jobb og barn. Da sa hennes gamle mor: Det går godt til slutt, ser du. Og er det ikke godt, så er det fordi det ikke er slutt.
Så da er det bare å sitte midt på gulvet til det hele er over. Å lese » Hvem skal trøste Knøttet. »