Oscar-utdelingen i natt ble en grimase. Det sitter i blodet til en kinodame å følge verdens viktigste filmfestival. Jeg hadde rigget meg til, sett flere av de nominerte filmene, og som norsk, selvsagt fulgt alt omkring vår storartede kandidat.Jeg gledet meg til en sann hyllest til filmkunst og vakker og glitrende forestilling. Og kanskje også oppleve en norsk Oscar-statuett. Vi alle trengte til talentfull glitter og glans i disse tider. Det er lov å drømme. Det er hva Hollywood kan og skal gi oss.
Så ble det vondt og forvirrende. Regien på selve utdelingen og sal og scene – alt ble uklart og anstrengt. Det hjalp jo ikke på opplevelsen at vi nordmenn måtte følge dansk Tv2 hvor det danske språk kan være vrient nok. Nå satt danske eksperter i galla-antrekk og henvendte seg til hverandre og ordene fløt dem imellom. Vi glapp unna med viddet og kompetansen.
Nå er det slik at Oscar-begivenheten handler vel så meget om kvinnene og sannelig også mennenes antrekk. Joda – det hører med. Vi vet det, men vi som hadde trodd at bakteppet med krigen i Ukraina ville ha satt noe preg på kreative moteskaperes elleville kreasjoner der de fikk skinne på verdens viktigste catwalk, vi ble skuffet. Bare en dansk skuespillerinne hadde kledd seg i knallblått med knallgult tilbehør – ellers var det diskret gulblå sløyfe hist og her.
Siden vi er innom mote på den røde løper – vår egen Renate Reinsve som er en ung drøm av tallent og skjønnhet – hun kom forvirrende frem i en overveldende rocka sort Louis Vuitton-kjole. En oppsiktsvekkende visstnok vinner – men vi har henne i sort, utslått hår med klassisk fransk utstråling. Ikke et ondt ord – Renate er et stjerneskudd. Vi ble som sagt også her forvirret. Lykke til.
Så kom slåsskampen. I kjole og hvitt. Den vil bli husket. Som om vi ikke har nok slåsskamp for tiden. Plutselig ble alt perverst. Prisutdeling til beste film, beste regi, beste manus, beste hovedrolle og birolle – alt ble feil. Helt feil.
Hollywood og USA og filmkunst og skaperkraft – helt siden verdenskrigen har vi aldri ikke trengt bedre og sterkere til et løft for menneskehet og sivilisasjon og humanitet og drøm. Vi har en krig som skaker verden. Det trues med atomvåpen. Millioner av mennesker er på flukt. Det er lidelser på alle lerreter dag og natt.
Forestillingen fra Los Angeles i natt ga bare uendelig tomhet og lede. Det ble skammelig.